(Foto: tv2)

Hvis bare verden hadde vært som på Facebook. Det hadde vært noe, det.

Da hadde de aller fleste av oss bakt døgnet rundt, trent regelmessig, hengt med fantastiske venner og hatt verdens beste familie.

Nå oppunder jul ser det ut som om denne trangen til å framstille seg og sine som perfekte topper seg i sosiale medier. Det er ikke måte på hvor mye vi skal kose oss. Det kan virke som at målet er å skape en aura av interiørbladlykke gjennom statusoppdateringene våre. Aller helst burde vi alle samme bo i kritthvite totalrenoverte gamle villaer (som vi har pusset opp selv) proppet fulle av «stilleben» (hva i alle dager er det egentlig?).

I disse minimalistiske, men dritkoselige enorme husene tasser det rundt små barn kledd i hvitt, mens en eim av nybakte cupcackes fyller rommet. Det eneste som bryter med de antikkhvite overflatene er en shabby chick kvist, eller eventuelt en englevinge som henger henslengt på veggen. Bare for å understreke at dette er himmelrik på jord, liksom.

Jeg kunne ha skrevet mye om hvor intenst aggressiv jeg blir av interiørblader, men nå var det Facebook vil skulle snakke om.

I den spede begynnelse av Fjesboka det slik at folk kunne dumpe ut med det ene og det andre i statusfeltet.  Man kunne gjerne innrømme en «bad hair»-day eller at man følte seg skikkelig bedriten.

Men så vokste vennekretsen, vi «addet» person på person. Vi la til folk  som vi egentlig ikke husket hvem var en gang.  Plutselig måtte vi tenke på at både tanten vår og en vi gikk på barneskole med faktisk følger med på vårt gjøren og laden.  Og hvordan vil du egentlig framstå når du skal møte noen du ikke hadde sett på ti år? Fra din beste side, selvsagt.

Facebook kan i verste fall bli som en daglig «reunion»-fest. Hver dag skal du vise at du har utviklet deg til å bli en som både er mer intelligent og vellykket enn det du var da du gikk på skolen.

For damer kan det se ut til at veien å gå er å framstille seg selv som den perfekte husmor.  So much for kvinnefrigjøring.

Før i tiden holdt det kanskje å imponere nabokjerringa med nyvaskede gulv og syv sorter i advendtstiden.  Nå har du muligheten for å dokumentere bakst og førjulsforbredelser for absolutt alle du kjenner og kanskje har kjent en gang.  Det er rett og slett utmattende.

Misforstå meg rett, jeg skal ikke være en frøken antijul som holder meg for god til å smekke sammen et pepperkakehus eller to.  Men jeg klarer rett og slett ikke å holde tritt. Svært få av oss har perfekte liv.  Derfor er et av mine juleønsker mer ærlighet i statusoppdateringene.

Jeg kan like godt begynne selv. Her er noen av mine ærlige oppdateringer som jeg ikke har hatt baller til å poste i desember:

– Fikk svetteanfall og var på sammenbruddets rand på Posten når jeg skulle pakke inn monsterpakke samtidig som jeg sjonglerte en skrikende baby.
– Føkket opp ingefærkjeks slik at de smeltet sammen til ett stort, uformelig ingefærflak på størrelse med en stekeplate.
– Skulle kjøpe gaver til ungenes advendtskalender, gikk på fredagspils i steden for.  Because I’m worth it!
– Glemte å vaske ettåringen i ansiktet før julefotografering. Fotografen måtte retusjere vekk grøtflekken på kinnet.
– Skremte vannet av firåringen med uttalelsen: «Nissen ser ALT, HELE tiden» da hun nektet å ta på ullsokker.

Hva er ville blitt din ærlige oppdatering?