Allerede en klassiker?

Allerede en klassiker?

Plateanmeldelse: Needepoint – «The Diary of Robert Reverie» 

Norsk progrock holder et høyt nivå og skrives mye om i internasjonal musikkpresse. Det er en sjanger som har vært i en spennende utvikling de siste åra, og norske band har funnet et stort og engasjert publikum tildels langt utenfor landets grenser. Selv er jeg ikke så begeistret for selve prog- begrepet. I det ligger også musikk jeg oppfatter som stilisert og formatert, og som i liten grad kan kalles nysgjerrig, utforskende eller særlig nyskapende.

Det jeg finner mest givende med progressiv musikk er interessen for og viljen til å lete etter noe som ligger bak det opplagte. Å begi seg ut i ukjente farvann, la vinden sette fart i seilene, og se hvor langt du kommer. Noen ganger ender det med kullseiling. Noe som er helt greit, for andre ganger oppdager du noe du ikke visste var der. Og det er her Needlepoint kommer inn.

Bjørn Klakegg, som skriver musikk og tekster i Needlepoint, har sin bakgrunn primært fra jazz, men er også betatt og inspirert av åpenheten i den første bølgen av progressiv rock, der den brekker i undring mot popens psykedeliske underfundighet. Klakegg er kaptein på skuta som styres med sikker hånd i åpent hav og smale farvann, i øyeblikkene mellom storm og stille.

Needlepoint

Needlepoint

Tittellåta ruller flott avgårde og følger hele tiden sin egen logikk, uten at det føles unødvendig eller pretensiøst. Hele plata har en befriende letthet hvor fascinerende løp og melodier utvikles organisk mellom instrumentene. Låtene med Klakeggs uanstrengte vokal på toppen, er melodiøst sterke med en klassisk popteft, hvilende i oppmerksom ro over kompets raskt skiftende bevegelser.

Dette er progressiv rock, slik jeg liker det; utfordrende, fritt undrende, nytenkende og aldri brautende. En stor honnør til bandet med David Wallumrød, Olaf Olsen og Nicolai Hængsle som i smart forståelse former uttrykket, og hele tiden beveger seg tett opp til yttergrensen. Akkurat slik det skal være.

Det er en spennende ydmykhet i tekstene, som utgjør en løslig helhet med inspirasjon fra livet på landsbygda. Alt som drar deg ned. Alle båndene vi holder fast ved. «The Diary of Robert Reverie» er et album jeg har gått og ventet på. For Needlepoint byr på seg sjøl, med en søt og frisk åpenhet, i respektfullt forhold til idealene, lekende og alvorlig på en og samme tid. Dette er et av de mest spennende albumene som har blitt gitt ut i Norge på lang tid.