beatles_avadon (1)

Alt og ingenting

Han hoppet ned fra knausen og beveget seg mot folkemengden nederst i dalen.

Da han, etter et par halsbrekkende manøvre, nådde fram til dem, så de på han med brennende blikk.

– Hva vil du? spurte en i mengden i det skyggene falt over dalen.

– Jeg vil alt og ingenting, svarte han og trengte seg videre innover i den sorte massen.

– Hvorfor har du så lange sko, spurte en annen.

– Fordi jeg har gått lengre enn langt, men nå er jeg endelig framme.

Stillheten rundt han ble kun avbrutt av murring og trøtte steg i sanden.

– Du er ikke velkommen her, sa en stemme fra overalt. Du er ikke en av oss.

Det var da løven brølte. Løven på berget over dem. Løven med sannheten i hjertet.

– Møt min venn, sa han og pekte mot berget.

– Livet er en karusell, mine venner, alt er evig og ingenting er sant. Men om dere følger meg skal jeg vise dere uendelighetens uendelighet.

– Men først må dere høre på Popklikks nyeste spilleliste, fortsatte han og gredde håret bakover i en triumferende bue.

Da folkemassen hørte ordet Poklikk, falt de på sine knær og gråt.

I det den første sangen strømmet mot dem, brølte løven så høyt at verden stod stille.

– Alt og ingenting, mumlet han og tok av seg skoene.