C7B8640B-8EE8-4121-8F85-B4D664FBF524Plateanmeldelse: Pretenders – «Hate For Sale» (album, 2020)


I sommer leste jeg Philip Normanns lange, gode og omfattende biografi om Paul McCartney, som tar for seg hele livet fra barndom til 2015. Noe jeg ikke visste så mye om var Chrissie Hyndes nære bånd til familien, som først og fremst hadde oppstått gjennom Linda McCartneys og Hyndes felles pasjon for vegetarmat og dyrerettigheter.

Samtidig ble jeg påminnet et av de mest irriterende intervjuene Fredrik Skavlan noen gang har gjort, der ikke ett spørsmål til en av rockens største frontfigurer handlet om musikken hennes, men utelukkende var rettet mot dyrevern-aksjoner og den slags.

Heldigvis har dama en enestående evne til å slå tilbake, og ikke bare politisk. Det nye albumet, “Hate for Sale”, viser både Hynde og bandet i storform. Originaltrommis Martin Chambers er med, låtene er stort sett skrevet sammen med gitarist James Walbourne og plata er produsert av Stephen Street. Det er mye både ved musikken og leveringen her som tangerer den klassiske kvartetten bak udødelige øyeblikk som “Kid”, “Precious” og “Brass in Pocket” på slutten av 1970-tallet.

Nettopp “Kid”, en av tidenes flotteste låter, har en slags arvtaker her i “The Buzz”, mens det hele åpnes forrykende rocka i tittellåta. “Lightning Man” går i reggae-rytmer a la de låtene som alltid fant plass på new wave-plater på det sene syttitallet. “Turf Accountant Daddy” bruker lignende new wave-effekter, og da er det greit å påminnes at det er en av originalene vi hører her, ikke barnebarn-generasjonen.

Det er mye utblåsende, fin og rå rock her, men også plass til et format som Hynde alltid har behersket godt: “You Can’t Hurt a Fool” er en utsøkt soulballade der sårheten i stemmen kommer til sin rett. Gåsehudfremkallende, rett og slett. “Maybe Love is in NYC” er en annen videunderlig låt i midtempo-segmentet som fint tangerer eldre klassikere som “Back on the Chain Gang”.

Friskheten og råskapen her kan jeg ikke huske å ha hørt like fint levert fra Hynde eller bandet hennes siden åttitallet. Forfriskende og forførende!

I min bok er det få stemmer som er i stand til både å frese og innynde seg med så stor overbevisning som Crissie Hyndes, og det nye albumet er stappet med låtmateriale som gir stemmen rom til å boltre seg og levere. Årets største overraskelse så langt!