3B2CB69F-002F-4965-9F80-088FDB21E887Plateanmeldelse: Nada Surf – «Never Not Together» (album, 2020)

Nada Surf er et band som har gått litt under radaren for mange musikkelskere. Noe som er utrolig dumt med tanke på at bandet gjennom mer et par tiår har slengt ut det ene supre albumet etter det andre. New York-kvartetten debuterte i 1996 med finfine «High/Low» der deres mest spilte låt på Spotify, «Popular», befinner seg. Et album produsert av Popklikk-helten Rick Ocasek (R.I.P.)

Nada Surf har med noen unntak alltid laget powerpop av den svært fengende sorten. Musikk som får deg til å vrikke på stussen og trampe takten. Nå og da kan det også hende at lytteren føler behovet for å hente fram luftgitaren. Med årenes løp har gjengen myknet opp lydbildet en anelse, noe jeg synes kler dem godt.

På albumet «The Weight is a Gift» (2005) fikk bandet en aldri så liten hit med energiske og svært iørefallende «Always Love», og på «Lucky» (2008) slo de ut i full blomst. Med låter som «See These Bones», «Whose Authority», «Beatiful Beat» og «The Film Did Not Go Round» erobret de mitt musikalske univers i månedsvis.

Men så stoppet det litt opp. En litt slapp utgivelse i 2012 og et coveralbum, var alt de vartet opp med før de i 2016 dukket opp med herlige «You Know Who You Are», et album bestående av en haug myke og velklingende poplåter (med ganske mye power) der særlig «Out Of The Dark» (med blåsere), «Cold To See Clear», «Believe You’re Mine», «Friend Hospital», «Rushing» og «Animal» tok meg med storm.

Og nå er de her igjen med nok et album som jeg har blitt fullstendig avhengig av, «Never Not Together». Et album med mange likhetstrekk med forgjengeren og «Lucky». Nada Surfs nye oppfinnelse er også fylt med en liten hær svært melodiøse låter som er puttet inn i et romslig og luftig lydbilde. Tidvis er lydbildet så mykt og varmt at skille mellom soft-og powerpop viskes helt ut.

Flere av låtene på «Never Not Together» sklir inn og ut av et musikalsk landskap der tankene går til artister som Cheap Trick, Teenage Fanclub, The Church, The Cars, Fountains Of Wayne, Jason Falkner, Sloan og Velvet Crush. Et landskap der nydelige koringer, lekende tangenter og drømmende synther avløses av lag på lag med gitarlyd. At vokalen ligger langt fremme i lydbildet tilfører låtene det lille ekstra.

«Never Not Together» er et jevnt over meget godt album der det melodiøse og iørefallende holder i trådene. Det hadde vært utrolig gøy om dette er plata som åpner opp langt flere ører for Nada Surfs musikk enn tilfelle har vært tidligere. Som sagt, svært jevnt låtmateriale, men akkurat nå er det «So Much Love», «Come Get Me», «Live Learn And Forget», «Just Wait» og Looking For You» som ramler oftest ut av høytalerne hjemme hos meg.