Tilbrook & Difford = Squeeze

Tilbrook & Difford = Squeeze

Høstferien er over, en ferie Popklikk-redaksjonen tilbrakte i Paris, Roma og Firenze på jakt etter poter og Prosecco. Fint vær, glade mennesker, rustne blader og mange trekkspill.

Robert Forster

Robert Forster

Elise kjøpte seg en flaske Airone Rosso, Herman tittet på fuglene og Espen gikk og trallet gatelangs. Ja, også hørte vi på musikk. Nye skiver, gamle skiver. Her er resultatet foreviget i en deilig spilleliste og noen ad-hoc kommentarer.

Richard Hawley:

Crooneren fra Sheffield har laget nok et solid album. Hawleys stemme er gull, og enkelte av låtene på ”Hollow Meadows” er fylt med så mye savn og melankoli at Popklikk-redaksjonen gråter en skvett hver gang de smyger seg ut av høytalerne.

Luke (Foto: Jørn Veberg)

Luke (Foto: Jørn Veberg)

Squeeze:

Ja og hurra. Endelig tilbake med nye låter etter 17 år i tenkeboksen. Og jaggu makter et av Popklikks favorittband å levere også. Pur pop, folkens! Lykkebarometeret har gått klin kokos og Espen har bestemt at alle lunsjpausene fram til jul skal fylles med kun Squeeze-låter.

Luke Elliot:

Å høre på debutskiva til Luke er som å lese Beat sånn cirka 1987. Vi hører Gun Club, Green On Red, The Waterboys, The Saints, Nick Cave, Elliott Murphy, Scott Walker og Leonard Cohen. Men mest av alt hører vi en ny og kraftfull stemme, supre låter og lune-ikke fullt så lune tekster.

Thom Hell

Thom Hell

Robert Forster:

Nok en Popklikk-favoritt som leverer etter mange års stillhet. Selv om Forster er mest kjent fra geniale The Go-Betweens, har han mange meget diggbare soloskiver i sekken. ”Songs To Play” er intet unntak. Et must for musikkelskere.

Thom Hell:

Thomas Helland forsetter å levere musikk i skjæringspunktet Burt Bacharach/Paul MaCaertney/Divine Comedy/Ben Folds. Meget lekkert.

Divine Comedy:

Ikke noe nytt ute for øyeblikket, men vi savner Neil Hannons elegante og storslåtte popmusikk. En meget undervurdert artist som fortjener enorme mengder oppmerksomhet.

Neil Hannon

Neil Hannon

Ben Folds:

Hadde suksess som Ben Folds Five, men har forsvunnet litt under radaren som soloartist. Hans nye bidrag til musikkverdenen består av klassisk pop sydd inn i nydelige arrangementer. En ekte popsnekker, som foruten å sende tankene til Divine Comedy og Thom Hell, også prøver seg som klassisk pianist.

Josh Ritter:

Nye låter ute, og album rett rundt hjørnet. Det lille vi har hørt plasserer ham et sted mellom Billy Joel og Steve Forbert. Spennende artist med mange snertene utgivelser bak seg.

Ane Brun

Ane Brun

Don Henley:

En av rockens deiligste stemmer skuer bakover. Fint, men vi må høre litt mer før vi konkluderer.

Jackie Leven:

Kanskje mest kjent som frontfigur i Doll By Doll, men ga ut mange fantastiske soloalbum før han døde i 2011. Om du ikke har hørt noe av ham, er det bare å begynne. NÅ!

Diane Coffee (Shaun Fleming):

En stilig artist som til daglig er trommis i Foxygen. Soul møter pop, Motown møter Elton John, popcorn møter Dr. Pepper. Joda. Jada. Absolutt.

John Howard & The Night Mail:

Noen som husker John Howard? Ikke det, nei. Vel, han ga ut et nydelige ”Kid In A New World” i 1975(!). Et album Popklikk har trykket til sitt bryst. Nå er han tilbake. Om han leverer? Jadda.

Ane Brun:

Elise elsker Ane Brun, Herman og Espen elsker Elise. Elise elsker å løpe. Espen og Herman elsker ikke å løpe.

Elvis Costello:

Vi har hentet fram to litt mindre kjente låter fra mannen med de svære musikalske skoa. En med Glenn Tilbrook (Squeeze) og en som får oss til å tenke på Dexys Midnight Runners. Tilfeldig? Nope!

John Hiatt:

Da vi hørte «Riding With The King»-skiva for cirka 100 år siden, ble vi frelst. Og vi er fremdeles troende. Vi har dykket i arkivet og funnet fram et par knall-låter fra mannen med den sabla digge stemmen.

Triffids: Snufs!