Biffy Fuckin’ Clyro!

Tre halvnakne menn fra Skottland satte Sentrum scene på hodet i går.

Hvorfor møter så mange opp for å se tre halvnakne, svette menn med tatoveringer? Jo, fordi Biffy Clyro er et fantastisk tight band, med tempovekslinger som andre artister bare kan drømme om.

I tillegg er de tre skottene fra Kilmarnock jævler på å lage gode poprefreng. Prog-pønk-pop er kanskje det nærmeste man (ikke) kommer i sjangerbeskrivelse av det de driver med.

I går stod de tre (pluss én ekstra gitarist og én keyboardist) på Sentrum scene for andre gang på ni måneder. Det var røft, tøft, sart, vart – alt på en gang. I mellompartiet, hvor frontfigur og supergitarist Simon Neil toner det hele ned med «God & Satan», «The Rain» og «Folding Stars», slår det meg hvor stort dette bandet egentlig kunne blitt om de kun hadde fokusert på den smektende delen av repertoaret.

Men den prisvinnende trioen nekter å kompromisse. Komplekse gitarriff, akkordsekvenser og melodilinjer som ofte forandres i løpet av låtene er signaturer for bandet. De samme skiftene skjer i sceneopptredenen. Gitarist Simon Neil og bassist James Johnston spretter rundt på scenen, for plutselig å roe seg helt ned foran mikrofonene, for igjen å klinke til på høygir.

Her er ett eksempel på at sangene ikke akkurat er A4-pop:

Den humoristiske høyfrekvensbanningen dem imellom (antall ‘fucking’ gjennom hele settet er rekordstort) bare forsterker inntrykket av et band med selvtillit som allerede har inntatt en ledende posisjon i Storbritannia.

Og Sentrum-publikumet, som var sammensatt både i alder og i stil, syntes å sette pris på ærligheten i sceneopptreden. Bassisten fortalte at de hadde gledet seg til denne gigen i flere måneder, og det virket faktisk som han mente det. James Johnston (33) utgjør sammen med tvillingbror Ben Johnston på trommer en særdeles dynamisk rytmeseksjon som holdt tempoet oppe under samtlige 22 låter (strengt tatt 20, siden Simon Neil spilte akustisk på to av dem:-)

Her er låtutvalget fra gårsdagens højdare

Egentlig er det bare tull å skrive mer om dette utrolig sterke bandet. Kom deg på konsert neste gang Biffy lander i landet! Denne gangen spilte de i Bergen (USF Verftet) og Stavanger konserthus, i tillegg til Oslo.

Få også med deg «God & Satan» fra Sentrum Scene i går (en personlig favoritt):

 


Publisert

i

,

av

Kommentarer

Ett kommentar til “Biffy Fuckin’ Clyro!”

  1. […] Likevel er 2009-albumet «Only Revolutions», med knallåtene «The Captain», «Bubbles», «God & Satan», «Mountains» og «Many of Horror», det eneste albumet som har satt igjen ordentlige fotavtrykk hos meg. Jeg lånte CDen av en kompis og ble hekta: Roskilde, Isle of Wight og en total utblåsning på Sentrum scene, hvor jeg nesten fikk blåst hørselen. Den siste gigen dokumenterte Popklikk i 2013, med tittelen Biffy ‘Fuckin’ Clyro. […]

Legg igjen en kommentar til BERGENSFEST 2022: Knallharde popperler fra Kilmarnock | Popklikk Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *