Har hørt denne låten nesten hver dag den siste måneden. Derfor er det på tide å dele den med andre. Sivert Høyem har en utrolig stilig stemme, og er også til tider litt av en låtsnekrer. Det kommer ikke minst til syne på albumet Moon Landing, hvor tittellåten drar deg med på en reise du aldri blir lei. Musikkelskere utenfor Norge har også oppdaget dette.

Men den aller beste låten på albumet er «Shadows/High Meseta». Den starter med en Led Zeppelin-intro, fortsetter som det skulle være The Cure anno 1980 og avsluttes med en hyllest til The Who, og da i særdeleshet gitarist Pete Townsend.

Jeg var på konserten på Sentrum Scene i 2009 sammen med min Popklikk-kollega Espen A. Amundsen. Synd for alle dere andre som ikke dukket opp. Sivert spilte utrolig høyt. Og vi landet egentlig aldri etterpå.