9555BD13-94F7-4111-8215-630D0F854FB0Plateanmeldelse: Daniel Romano’s Outfit – «How Ill Thy World Is Ordered» (album, 2020)

Det starter med noen litt skurrete strykere og blip blops, fortsetter raskt med Daniel Romanos karakteristiske stemme, før dørene slås ut og «A Rat Without a Tale» styrter ut av startgropa med drivende rock, blåsere og fortryllende koring. Men, vent! Vent! Det er mer! For så lar Romano gitarist David Nardi overta showet med en deilig sløy gitarsolo lagt over et neddempet teppe av liflige orgeltoner.

Der har vi åpningslåta på Daniel Romanos niende utgivelse i 2020. Ja, du leste riktig. Med alle rett-på-internett utgivelsene via Bandcamp og den strålende live-plata «Okay Wow», er altså «How Ill Thy World Is Ordered» niendemann ut. Jeg skal ikke dvele for mye ved det, annet enn at i Bandcamp-platene er det mye gull, men veldig mye å tygge på. Kanskje for mye for mange, så denne mer «normale» utgivelsen kan være et fint sted å starte før man jakter videre i kanadierens 2020-diskografi og så bakover gjennom årene.

I Popklikk er vi blant dem som synes at Romano virkelig begynte å ta form som artist med 60-tallshyllesten «Mosey» (mikset i mono!) og oppfølgeren «Modern Pressure». Ja, vi vet og anerkjenner at det er mange som holder en knapp på den tidlige country-fasen hans. Vi synes bare at han har blitt langt mer interessant med årene.

Jeg nevnte live-plata «Okay Wow» og live-spilling er et nøkkelord for «How Ill Thy World Is Ordered» også. Her vil jeg tro at mye av innspillingen er gjort live med i studio, med få overdubs, for å få fram energien i band, låter og arrangement. Dette er også noe litt nytt i Romanos karriere. Flere av de tidligere platene har han gjort alt selv. Her er bandet Outfit såpass viktig at han har lagt dem til i artistnavnet.

Det er en rockeplate Romano har laget. Her er det drivende trommer og tight bass, med trøkkete gitarer, catchy refrenger og en herlig energi. Det er en form for retro-rock, helt klart. Åpningssporet har noen beatles’ke aspekter, mens andre låter drar på The Who (den triumferende «First Yoke» eller The Byrds (den notoriske «Joys Too Often Hollow»). Det er folk-rock og powerpop, men også et og annet mer twangy øyeblikk, som i den helt vidunderlige avslutteren «Amaretto and Coke».

Denne delen av Popklikk-redaksjonen synes Daniel Romano her har begått en av sine aller beste plater, i sterk konkurranse med «Mosey». A-siden er den mest energiske og bør passe for de mer rocka blant oss, mens B-siden tar tempoet ned et lite hakk, selv om den inneholder den helt fantastiske «Drugged Vinegar». En låt som kan karakteriseres som en jazzete powerpop-låt med en folky siderett. Der har vi kanskje Romano i et nøtteskall. Han er i ferd med å grave ut sin egen nisje og sitt eget tilholdssted der han rett og slett gjør akkurat som han vil, helt uten blikk mot trender eller markedsføring.

Daniel Romano er sjef og bandet Outfit spiller sokkene av de fleste. Og verden trenger mer av denne energien i 2020. Herfra kan det bare gå en vei, vel?

Foto: You’ve Changed Records