James Brown & The Famous Flames - Night Train (T.A.M.I. Show, Santa Monica Civic Auditorium -1964)

James Brown forsvant første juledag for seks år siden. Fortsatt er det et gapende tomrom etter «The Godfather of Soul» som ingen greier å fylle. Men det gjøres anstendige forsøk…Hvis man tar en kikk på tidlig James Brown skjønner man hvorfor det er så vanskelig å matche JB. Mannen så muligens ut som han stadig rappet elskerinnenes mest outrerte parykker, men han hadde et arsenal av «moves» som til og med Michael Jackson slet med å overgå.

Her er kanskje noen av de mest kjente dansetrinnene, i «Night Train», fra et liveshow i 1964.

Vintage Trouble (fra bandets nettsider)

Ta for eksempel Vintage Trouble. For én drøy uke siden spilte bandet på David Lettermans «Late Show» og for tiden varmer de opp for The Who på Quadrophenia-turneen.  Den 43 år gamle frontfiguren Ty Taylor har fått en ny vår etter at han fjernet mohawk-frisyren og dro på seg retro-dressen.

Tar du en kikk på Letterman-gigen vil man kjenne igjen enkelte av stegene som JB udødeliggjorde. Men sjelden har noen vokalist anstrengt seg så mye som Ty Taylor for å få opp stemningen i det berømte talkshowet.

Og Vintage Trouble svinger, egentlig som bare helvete. Her er «Blues Hand Me Down».

Det ryktes at bandet (helt uforståelig) fikk en fridag under sommerens Norwegian Wood-festival i Oslo, selv om Lenny Kravitz var på pletten. I Bergen spilte det utrolig energiske soul/blues/rock-orkesteret for fulle mugger på Bergenshus festning og fikk glimrende respons.

Bradley er slett ikke ulik sin mentor, her fra en konsertplakat i 2012

Norwegian Wood-ledelsen forsøker nå desperat å rette opp denne åpenbare glippen ved å hyre inn Charles Bradley and His Extraordinaires. De skal varme opp for Rod Stewart på søndagen i 2013-utgaven av festivalen.

Bradley albumdebuterte i 2011, i en alder av 63 år! En debut som tildels skyldes at han gjennom dagjobben som rørlegger ble satt til å reparere toalettene til plateselskapet Daptone i New York.

En representant fra plateselskapet oppsøkte ham på kveldsjobben som sanger på en sliten klubb i Brooklyn. Der fikk han oppleve Bradleys strålende versjoner av klassiske soul-låter og etter hvert fikk artisten kontrakt med Daptone Records.

Kallenavnet til Bradley er «The Screaming Eagle of Soul», og han livnærte seg frem til albumdebuten i fjor som James Brown-imitator under navnet «Black Velvet».

Likheten er i hvert fall skremmende. I dokumentaren «Charles Bradley: Soul of America» ser vi hvordan han bryter ut av James Brown-skyggen og legger grunnlaget for sin egen karriere.

Artisten, som rømte hjemmefra i en alder av 14 år, nesten døde av penicilinsjokk og mistet broren i et drap, har absolutt grunn til å vrenge sjelen sin. Her opptrer han på en sommerfestival i USA.

Og til slutt må vi bare minne om en Popklikk-favoritt vi oppdaget nyligLee Fields and The Expressions spilte på Cosmopolite på Torshov i Oslo i forrige måned. Vi får krysse fingre for at soulveteranen, som har holdt på siden 1969, krysser våre veier igjen.

Det viktigste med denne bølgen av James Brown-inspirerte artister er at det resulterer i usedvanlig bra musikk. At de tar på seg en parykk i ny og ned, og beveger seg nøyaktig likt som JB, får heller være. Det er selvsagt ingen som fullt og helt kan erstatte «Soul Brother Number One». Kanskje klarer de heller å etablere sin egen stil i krysningspunktet mellom retroblues og soul revival.

Get Up Offa That Thing!