1DA8A025-BD6A-4745-B916-E6E2863532B1Plateanmeldelse: Young Guv – «Guv ll» (album)

På seinsommeren var deler av Popklikk-redaksjonen lettere euforiske. Espen (den yngre) hadde oppdaget bandprosjektet Young Guv, med en viss Ben Cook bak gitarer og mikrofoner. «Guv I» var første del av et dobbeltalbum (les anmeldelsen av den her!), 0g nå er endelig «Guv II» ute.

Der «Guv I» var en åpenbar feiring av nittitallets gitar- og powerpop, så ser «Guv II» anelsen mer mot tiåret før. Uansett er det fortsatt friske melodier, hooks og lag på lag med skurrete vellyd som er kjernen i det Cook driver med som låtskriver og utøver.

Åpningslåta «She’s A Fantasy» er en jangly gitarpop-melodi som tar en tur innom Manchester «late 80’s» og ender opp i lett psykedeliske toner fra sekstitallspop’en som The Beatles gjorde til et varemerke. En nydelig låt!

I «Try Not Hang On So Hard» er uttrykket nærmere den første av de to platene. Her skurrer det mer i fuzzete gitarer og trøkkete trommer, med et refreng og en hook som et tidlig Teenage Fanclub ville vært særdeles stolte over. Det hele ender i letterere kaos mot slutten, som for å si at ikke alt er sukkersøtt hele tida.

Den store forskjellen fra «Guv I» er at Cook på «Guv II» er i det noe mer dansbare og groovy hjørnet. «Caught Lookin’» er en åpenbar homage til åttitalls-soundet, en form for yacht-pop med en groovy bassgang og saksofon-solo. Ja, du leste riktig. Om det er cheesy? Ja, kanskje litt, men det er også en veldig sjarmerende sjangerlek som oser av overskudd.

Dette temaet tas videre i «Trying To Decide», som er om enn enda mer dansevennlig i formen. Det er et cleant gitar-stuk her, som drives fram av en stødig beat, og Cook synger renere enn på mange av de andre sangene.

B-siden på vinylen innledes av sofisti-popen i «Forgot To Feel». Her får jeg føling av kammerpop og band som The High Llamas eller kanskje Prefab Sprout. Som om ikke det er nok får vi en liten psych-pop-perle i «Can I Luv U In My Own Way», med nikk både til herlige seksti -og nittitallets Elephant Six-kollektiv. Dette blir kanskje litt referansetungt, men så snur Cook det på hodet med gospelaktig bakgrunnsvokal og en sløy syttitallsgitarsolo.

Mer huggende og skurrete gitarpop serveres i «Song About Feeling Insane», mens «Can I Just Call You» er en tyngre og punkete låt med en digg gitarsolo som tar for seg nedsidene ved vår tids skjerm- og tastekultur. Cook avslutter med balladen «Can’t Say Goodbye», en låt som ikke hadde gjort seg bort på soundtracket til en romantisk komedie fra slutten av åttitallet.

Med «Guv I» og «II» samlet, har Young Guv gitt ut noe av den kuleste og mest fengende gitarpopen på denne siden av 2000-tallet. Man må kjøpe prosjektet her, det er en åpenbar homage til den musikken som Cook vokste opp med. Det er melodisk uten forbehold, men også rammet inn av små kaskader av støy og en lag-på-lag produksjon som ser både til lofi-estetikken og sekstitallets «wall of sound». Popklikk digger det, så dette bare må dere sjekke ut!

(PS: kjøpetips for de som driver med fysiske format. De to platene ble først utgitt separat, men er nå samlet i et dobbeltalbum som fås hos velassorterte platebutikker. Mer trenger du vel ikke å vite?)