229AC52F-BAE6-4B46-A2D1-6792A1F296D6Når kan vi si at vi deler en musikkopplevelse? Et sted bemerker saksofonisten og filosofen Stanley Cavell at subjektiviteten tross alt ikke er uutgrunnelig eller avskåret fra andre. Jo, vi kommer til et punkt hvor begrunnelsene for våre opplevelser stopper, til grunnfjellet så å si, men ettersom vi er av samme ulla, er også grunnfjellet ofte felles.

Tekst: Peter Johansen

Tegning: Lara Mari

«Sånn er det for meg, er det sånn for deg?», kan vi spørre. «If you have to ask what jazz is, you’ll never know», sa Louis Armstrong mer kontant. Som Cavell også uttrykker det: «It is essential to making an aesthetic judgement that at some point we be prepared to say in its support: don’t you see, don’t you hear, don’t you dig?» Og ofte er vi jo sams.

r det er sagt, vil jeg si litt om et par sanger som har kommet til meg i det siste. Isley Brothers «(At Your Best) You Are Love» og Joni Mitchells «A Case of You». Begge forsøker å gripe det største – den hengivne, hverdagslige kjærligheten og lykkes med det, vil jeg legge til. «Love is touching souls» som Jonis forelskelse sier det. Eller krystallklart og pinlig enkelt med Isley Brothers: «You’re a positive motivating force within my life». Sånn er detOg sånn er det også etter 1976, i Aaliyahs fantastiske cover fra 94, eller Frank Oceanforsiktige, men likevel insisterende versjon fra 2015. «Stay at your best, baby!».

I tur fikk disse sangene meg til å tenke på André Gorz «Brev til D, kjærlighetserklæringen han skrev til sin syke kone, før de begge forsvant sammen i 2007.  Boken er noe så sjeldent som en etterpåklok kjærlighetserklæring, skrevet «for å forstå hva jeg har opplevd, hva vi har opplevd sammen». Og den inneholder et mysterium: «Hvorfor er du så lite til stede i det jeg har skrevet, når vårt samliv har vært det viktigste i mitt liv?». Det er trist, selvfølgelig, men Gorz gjør opp for seg, i en bok finere enn noen, med et portrett av sin kone, så hengivent og raust, at vi som lesere forstår at spørsmålet var galt til å begynne med. Vi forstår at Dorine «D.» var der hele tiden.