Plateanmeldelse: Wet Leg – «Wet Leg» (album, 2022)

En stiligere åpning på et indiepop-album enn «Being in Love» og hiten «Chaise Longue» skal du lete lenge etter. Vi snakker uimotståelig moderne pop i et litt ubestemmelig landskap prestert av to kvinner i slutten av tjueårene, Rhian Teasdale and Hester Chambers fra Isle of Wight

Hiten deres har allerede over 17 millioner Spotify-strømmer, og for en gangs skyld er det et kvalitetstegn. En så universelt fengende låt vil jeg påstå at det lages bare noen få av i løpet av et tiår – du får en dose og vil bare ha en til. – Du kunne spurt 100 mennesker om å synge låta og det ville hørtes likt ut, har Iggy Pop sagt om «Chaise Longue». Ifølge duoen er teksten rent repeterende nonsens.

Duoen ellers forfriskende selvironiske tekster i disse woke tider («Are you woke, give me diet coke»), som gir håp for en generasjon som ofte virker fortapt i skyldtynget alvor. Kanskje et lite hint om at ikke alle unge kvinner som lager bra musikk er nødt til å være seriøse og selvutleverende.

Musikalsk kunne man trekke linjer til folk som Franz Ferdinand, Arctic Monkeys og The Breeders, eller for så vidt Billie Eilish, men med et pop-instinkt som på sitt beste er mer ABBA enn Strokes, for å si det sånn. Lydbildet er så moderne man kan få det fra folk som driter i hva som er moderne – det er i hvert fall et kvalitetstegn.

Det er ikke alt her som holder nivået fra starten, og det er kanskje utfordringen med så ekstremt gode låter fra start. Men bevares, livet blir mindre kjedelig av vitamininnsprøytinger som dette.

Foto: Domino Recordings (promo)