Debutskiva

Debutskiva

Riot Grrrls? Njaei, britiske Dream Wife er langt morsommere enn det!

Ja, selvsagt er bandnavnet ironisk, et spill på 1950-tallets amerikanske drøm om alt som hørte hjemme i “det perfekte hjem”. Objektivisering av “det annet kjønn” (nettopp, det har du metaforen som speiler dette) er tema i flere tekster her, som i smått alvorlige “Somebody” med det hypersmittende refrenget “I’m not your body, I am somebody”.

Dream Wife

Dream Wife

Men ikke la deg skremme: Dream Wifes selvtitulerte debutalbum er ganske langt unna å være en endimensjonal humørløs feminist-kanal. Først og fremst er Dream Wife et ganske nytt og friskt band med base i kystbyen Brighton – og med et finfint dosert powerpop-uttryk på menyen.

Det skal sies at denne powertrioen også har navn som krydrer: Rakel Mjöll, Alice Go og Bella Podpadec kverner ut den ene bråkete indiepop-vitaminpillen etter den andre. Musikken var egentlig bare et prosjekt i Visual Arts-studiene ved Brighton University – men heldigvis hadde de overskudd til mer…

Og det er slett ikke blodig alvor hele veien her, men mest av alt snert, humor og energi. Islandske Mjöll tilfører det hele et herlig snev av “bjørksk” diksjon som gir vokalen tiltrengt særpreg, som den laange i-en når hun synger “Let’s be kiiiiiids and fall in love”. I “Let’s Make Out” snerrer hun som Yeah-Yeah-Yeahs Karen-O i refrenget. Nettopp det bandet samt andre powerpoppere som Breeders, The Pains of Being Pure at Heart og Best Coast kan være brukelige referanser.

Men jenteband-poenget lar vi ligge i 2018 – dette er først og fremst beintøff og fengende gitarpop. Og da skader det ikke med et nytt band som kan tilføre denne stolte arven noe personlig og friskt, for det vrimler av relativt middelmådige band i dette feltet: Her er det tiltrengt, fresh energi, hooks og gode refrenger, om enn også et par litt anonyme låter. Men den virkelig beholdningen er vokalist Rakel Mjölls vokal og frasering.

Anbefalt lytting: Let’s make Out, Somebody, Love Without Reason, Spend the Night.