Bør shoppes inn

Bør shoppes inn

Et stalltips for 2018 er at engelske Shopping rykker framover i hype-køen. Om noen hadde fortalt meg at dette vare en “buried treasure” fra 1981, hadde jeg gått rett på. Men det er ikke negativt – det forteller bare litt om den vanvittige innovasjonstakten i årene rundt 1977-1982.

Vi snakker post-punk som er erke-engelsk, men likevel i en uvant engelsk form, fordi referansepunktene like gjerne er amerikanske: her er det små nikk til tidlig B-52’s og tidlig Talking Heads, men også Au Pairs og små drypp av The Pop Group, fra den første post-punk-perioden. Tekstene veksler mellom impresjonistiske shout-outs og vagt formulerte utspill på personlig-politisk plan; dette er antydningens kunstpop!

“The Official Body” er Shoppings fjerde album, og formelen er ikke vesentlig endret, men låtene trer tydeligere fram enn før. Plata er balansert produsert av skotske Edwyn Collins (tidllige Orange Juice). Trioen er interessant, synes jeg, fordi den holder seg strengt til formatet: kneppete, tørr gitar, og aktiv, men tidvis frenetisk bass tydelig i lydbildet, i blant halvfunky groove, stort sett uten andre effekter enn romklang. Littegrann diskret synth. Masse luft i lydbildet – det er uvanlig og befriende i 2018!

Den karakteristiske vekslende mann/kvinne-vokalen gir bandet særpreg: mange av låtene følger en “samtale”-formel. Jeg liker “less is more”-attityden som gjennomsyrer hele plata. Den klokker inn på 31 kontante minutter, og ingen av sangene prøver ut tålmodigheten. Gitarspillet er hele veien snappy, tørt og økonomisk. I alt forfriskende lytting i en overprodusert verden – tilbakeskuende, men samtidig nytt. De store popmelodiene finner du et annet sted.

Nøkkellåter: The Hype, Asking for a Friend, Discover, Control Yourself