F774DEEB-36BE-4169-81F2-C41D21673309En mail fra en engelsk platebutikk på nett ledet oppmerksomheten i retning av en amerikansk artist ved navn Reno Bo. Han har sluppet et nytt album i år og beskrivelsen av det gjorde at jeg måtte ta en lytt.

Litt undersøkelser og det viser seg at Reno Bo har gitt ut topp saker før. Han har også samarbeidet med gode folk som Albert Hammond Jr (The Strokes), Caitlin Rose og Popklikk-favoritten Brendan Benson.

Reno Bo er en klassisk session- og turnemusiker med base i Nashville som heldigvis også lager egen musikk. For de to platene jeg har tatt en lytt på er topp saker og faller rett inn i Popklikk-folden, med uimotståelige melodier, kule gitarer, store doser solskinn og en anelse twang der det trengs.

Reno Bo: «Lessons From A Shooting Star» (album, 2015)

Dette er et nydelig powerpop-album! Reno Bo ser både til powerpopens storhetstid på 70-tallet, med band som Big Star, Badfinger og ELO, men har også gitarene godt plantet i lyden av en nyere legende som Matthew Sweet.

Kjenner du til powerpopens gleder og disse referansene, så skjønner du sikkert hvordan dette låter. Det er friskt, melodiøst som søren og proppfullt av hooks!

I noen låter, som innledende «Sweetheart Deal» og «Lessons from a Shooting Star» (som for øvrig høres ut som den låta Matthew Sweet glemte å skrive for «Girlfriend»), er gitarene anelsen kantete og småbråkete, men for det meste går det i veltempererte midtempo powerpop-låter der melodien står i førersetet.

«And I Know She Did» har en sånn akustisk innledning som Big Star perfeksjonerte og «The Brighter Side» (skrevet sammen med Brendan Benson) hadde vært en mellomstor hit i en annen og mer rettferdig virkelighet.

Reno Bo mikser det i tillegg opp med en låt som «Sleeping Sun» med et litt mer lekent kompblues-nummeret «Mumbo Johnny» og den mer utflytende psych-popen i «Somewhere There’s Something». Det gir plata det lille ekstra som gjør at den nok vil vare lenger enn mange andre i sjangeren. De skimrende gitarene og sukkersøte melodiene får hvile seg litt og så er vi klare for mer!

Dette er fantastiske saker og powerpop-året er reddet av et album som har fått ligge og vente på meg i fem år!

Reno Bo: «You Can See It All From Here» (album, 2020)

Under corona-isoleringen satte Reno Bo seg til i leiligheten og gjorde ferdig dette albumet som visstnok har ligget i skuffen noen år. Det er fortsatt mye powerpop i det Reno Bo gjør, hør for eksempel på «Baby Blues».

Samtidig er låtene anelsen mer utflytende og sender kanskje tankene i retning av en artist som Tom Petty og heartland-rocken fra 70-tallet og framover. Det er noe mer luft i arrangementene og instrumenteringen noe mer distinkt. De akustiske gitarene er krystallklare og bassen ligger klarere i lydbildet.

«Second To Last» er et godt eksempel. Den er drevet av akustiske gitarer og en konsis basslinje, vokalen er krystallklar og så krydres det med et lite orgel her og litt ekstra perkusjon der. En perle dette!

I «Take Cover» får keyboard og noen elektroniske impulser innlede før en digg gitarsolo driver låta videre i midtpartiet. «Houdini In Reverse» er en 1.52 lang ode til den utflytende rocken på slutten av 60-tallet, mens «Old Glories» er en nydelig akustisk ballade der Reno nok tenker tilbake på både tidligere vennskap og mulighetene som kommer.

Den avsluttende tittellåta sildrer og skimrer en liten pop-låt som gjør seg stor, ikke minst ved hjelp av den fine vokalen. Her bør det være mye å glede seg over videre for de av oss som liker popen og rocken vår melodiøs, solfylt, ærlig og velarrangert!