Oh, Dusty

Oh, Dusty

Popklikk er så begeistret for den nye skiva til Sweden at vi konkluderte med følgende i vår anmeldelse av «Oh, Dusty»:

«Vi er faktisk lettere rystet over hvor diggbar ”Oh, Dusty” er. Når dommerne i Idol påstår at deltakerne er i verdensklasse, ler vi oss halvt i hjel. Men om noen hadde hevdet at Sweden er blant de beste powerpop-bandene i universet, hadde vi faktisk både nikket og sagt oss enige.»

En begeistring som kulminerte i et intervju med en av bandets frontfigurer, Fredrik Gretland.

– Hvordan vil du sammenligne den nye skiva med bandets forrige utgivelse, ”Sixes and Sevens”?

–  «Oh, Dusty» er litt lettere og renere enn «S&S». Hvis «Sixes» er en bacon og cheese-meny med jalapenopoppers fra Max, er «Oh, Dusty» en renskåret indrefilet med skysaus og rotgrønnsaker.

– Plukk ut to låter du er spesielt fornøyde med?

– Jeg pleier ikke å være fornøyd med noe, rett etter innspilling, men denne gangen var jeg fornøyd med alt. Vanskelig å velge favoritter blant barna sine. Syns singlene er blitt bra, også er jeg fornøyd med at vi arrangementsmessig naila ”Let the TV speak”.

– Popklikk hører ekko av band som Fountains Of Wayne, Cheap Trick, Weezer, Ash og The Cars på plata. Er vi helt på jordet?

– Ikke på jordet i det hele tatt, de sitter i ryggmargen alle de der.

– Husker du hvilken av låtene som ga bandet giv til å lage den nye plata?

– Vi hadde bestemt oss for å lage en ny skive før vi hadde noen låter. ”Thank You and Goodnight” kom først, riktignok i helt annen drakt. Og ”Just a Kid” sparka litt liv i låtskrivinga til både Christian (Spro, vokalist og gitartist) og meg.

– Var det noen spesielle album som inspirerte dere under innspillingen?

– Nei, ikke under selve innspillinga; når vi skriver låter er vi all over the place med tanke på referanser. Men lydmessig var vi enige om at vi likte Arctic Monkeys ”A.M”, den siste Jimmy Eat World-plata og War on Drugs-skiva. Det blir jo aldri helt sånn, men en eller annen felles pekepinn kan det fungere som.

– Fortell litt om hvordan dere jobbet fram låtene.

– Christian og jeg skriver våre egne låter og tar de med på øvingslokalet der bandet jobber ut arrangementene. Vi merker ofte ganske fort om det er en låt vi skal bruke tid på eller ikke, så vi er ganske effektive sånn sett.

– Stilig cover! Hvordan ble det en realitet?

– Takk! Jeg visste litt hva jeg så etter. Min søster, Birgitte Dørum, tar veldig fine bilder, så jeg spurte om å få ta en titt på det hun hadde tatt i det siste og fant flere alternativer. Etter en avstemming i bandet falt det på bildet vi endte opp med. Også er det jo et bilde av fem jævla stilige karer i gatefolden da, det drar jo opp helhetsinntrykket seff.

– Hvilken sang på plata ville du plukket ut om du hadde lagd en kassettmix på 90-tallet til ei jenta du var forelska i?

– Låtene er jo ikke så fryktelig positive og håpefulle tekstmessig. Men ”To Build a Fire” handler litt om at det kan være finere å være to enn én. Så det må bli den.

– Om bandet skulle enes om tre skiver som har betydd mye for dem, hva tror du dere hadde kommet fram til?

– Det er jeg nesten usikker på om går, ass. Hadde det vært Christian og meg hadde det vært null problemer. Men når vi blander inn resten er det helt kaos referansemessig. Så jeg må tippe litt her. Tror vi må til de store kanonene, type The Who, Springsteen, Tom Petty. Sånne ting. Av litt nyere dato så vet jeg alle var begeistra for den siste Bon Iver-plata. Også liker sikkert alle Wilco. Ja, og Ryan Adams. Det ble artister det gitt, ikke plater. Nuvel.

Cheap Trick

Cheap Trick

– Beskriv bandets følelsesmessige forhold til Fred Perry.

– Hehe, det er en del av nittitallspakka. De svenske banda rappa stilen til Britpoppen, som rappa stilen til de gamla modsa. Det har noe ved seg ass, Fred Perry og et par Clarks.

– Velg mellom følgende:

– Buzzcocks eller Jackson Browne?

– Jeg ville kanskje valgt Jackson Browne. Men jeg vet at Christian er så glad i Buzzcocks at jeg må velge dem.

– The Knack eller The Cheap Trick?

– Tror jeg bare har hørt ”My Sharona” av The Knack, noe som gir meg instant Reality Bites-vibber, aka verdens beste film. Men Cheap Trick vinner denne, fryktelig mye bra i den katalogen.

– Leonard Cohen eller Randy Newman?

– Har ikke noe spes forhold til noen av dem, men liker Randy Newman best.

– The Fountains Of Wayne eller Pernice Brothers?

– TFOW, helt drøy låtskriving.

– Håkan Hellström eller The Hellacopters?

– The Hellacopters, kanskje verdens beste rockeband.

– Elvis Costello eller Nick Lowe?

– Ah svårt, jeg har ganske likt forhold til de to. Jeg ville nok valgt Nick Lowe, men vet at Christian er veldig glad i Elvis Costello, så må gå for Elvis.

– Kate Bush eller The Pretenders?

– Nå er det vanskelig her! Høydepunktene er større hos Kate Bush, mens Pretenders er jevnere. Uavgjort?

– The Velvet Underground eller The Byrds?

– Jeg ville valgt Byrds, men Christian er større Velvet Underground-fan enn jeg er Byrds-fan, så han skal få den.