B8B212E0-0144-49FC-AB13-A94621E115FBI dag er det 50 år siden Led Zeppelin overrasket fansen med å gi ut ut «Led Zeppelin III» (1970).

Tekst: Martin Johannessen

Overraskende fordi denne var et skritt ut i et annet musikalsk landskap enn de det de hadde gjort på de to første. Nå var det flere akustisk låter og et mer dempa lydbilde.

Men det burde jo egentlig ikke overraske noen. Det var tre akustiske sanger på det første albumet og to på det andre. Man kunne kanskje heller kalle det musikalsk utvikling, en naturlig  zeppelinsk evolusjon.

Led Zeppelin opplevde en vanvittig suksess på kort tid. De begynte innspillinga av debutplata i oktober 1969. To år senere hadde de erobret verden og solgte plater og konsertbilletter i bøtter og spann på begge sider av Atlanteren. 

Det var på tide med en pause.

Robert Plant foreslo å dra til Bron-Yr-Aur, ei hytte fra 1700-tallet i Gwynedd i Wales, der han hadde vært i ungdommen. Han og Jimmi Page dro dit med diverse akustisk instrumenter.

Jimmy Page sa seinere i et intervju: «Etter den omfattende turneringa under og etter de to første platene, med arbeid nesten 24 timer daglig, måtte vi stoppe og ta en skikkelig pause, et par månader i stedet for et par uker. Vi valgte å leie ei hytte i stedet for to motellrom.»

Sangene som ble med på «Led Zeppelin III» ble hovedsakelig skrevet under denne hytteturen. Og selve hytta og stemningen påvirket sangene som ble skrevet. Jimmy Page forteller:

«Det hadde tydeligvis en effekt på sangene vi skrev. … Det var roen på dette stedet som satte tonen på albumet. Vi brukte selvfølgelig ikke 100 watts Marshall-forsterkere. … Vi var på ei hytte uten strøm, så det var tid for akustisk gitar.»

Det er typisk for legendariske band at de tar andre retninger og følger nye ideer, selv om fans og kritikere blir frustrerte. Led Zeppelin var jo heller ingen yndlinger hos kritikerne.

Kritiker Lester Bangs i Rolling Stone har et hat/kjærlighetsforhold til bandet. Klarer ikke å bestemme seg for om han liker plata eller ikke. Men han likte hvert fall én låt: «Finally I must mention a song called “That’s the Way,” because it’s the first song they’ve ever done that has truly moved me. Son of a gun, it’s beautiful.»

Jeg kommer på mange flere. Selv om «Immigrant Song» er tøff og «Since I’ve Been Loving You» er akkurat så sløy blues som kler Zeppelin perfekt, er «Celebration Day», «Gallows Pole» og «Tangerine» mine klare favoritter.

Led Zeppelin hadde selvtilliten i orden da de ga ut plata. John Bonham sa i et intervju med Melody Maker: «There will be better quality songs than on the first two albums.’’

“We were so far ahead that it was difficult for people to know what the hell we were doing,” sa Jimmy Page i et intervju.

«But now that we’ve done [this album] the sky’s the limit. It shows we can change. It means there are endless possibilities for us to go in. We won’t go stale, and this proves it,” sa Robert Plant i et annet intervju.

Dave Lewis, mannen bak Led Zeppelin-nettstedet «Tight But Loose», har skrevet en meget leseverding artikkel om hvordan «Led Zeppelin III» ble til: https://recordcollectormag.com/…/the-making-of-led…

Se også: Led Zeppelin: Dazed and Confused https://www.youtube.com/watch?v=wM6jG6OxfjE

Gratulerer så meget til en plate som har tålt tidens tann og vel så det i 50!