I april 1982 spilte Queen i Drammenshallen. Det er eneste opptreden gruppen hadde i Norge (Illustrasjon: Forsiden til VG 21. januar 1982)

Det er gitarist Brian May og trommeslager Roger Taylor som kommer til premieren på «We Will Rock You» neste torsdag., IKKE Queen.

Bandet har kun vært i Norge én gang for å opptre, og det er nærmere 30 år siden. Da var Popklikk selvsagt til stede.

Det er en hyggelig gest av Brian May å spille gitarsoloen til «Bohemian Rhapsody» på premierekvelden i Folketeateret, men det blir ikke noe «Queen-moment» av den grunn.

To av de gjenværende medlemmene av gruppen har allerede gjort nok for å presse flere pund ut av musikken til en av verdens fremste rockekvartetter på 70-tallet. Og all verdens medier er mer enn gjerne med på å holde Queen i live den dag i dag.

Det de gjorde under «Live Aid» på Wembley i 1985 er da også det mest imponerende comebacket gjennom tidene innen musikkbransjen. Dessverre varte renessansen med verdens mest dekadente frontfigur Freddie Mercury kun i noen år til.

Bassist John Deacon forstod tidlig at det var umulig å erstatte Freddie og pensjonerte seg i 1997.  De to andre medlemmene kjørte imidlertid videre med ulike gjesteartister på vokal, inkludert George Michael, Robbie Williams, og i den senere tid Paul Rodgers (eks-vokalist i bandene Free, Bad Company og The Firm).

Full av frykt lastet jeg for et par år siden ned albumet «The Cosmos Rocks» med Paul Rodgers og halvparten av Queen. Jeg ble ikke skuffet i alle mine fordommer. Rodgers når ikke Mercury til fortenna en gang når det gjelder vokale prestasjoner, noe som jeg antar er en del av May og Taylors velkalkulerte forretningsplan.

Siden 2002 har musikalen «We will rock you» bidratt til å holde Mercury-myten i live, en musikal der stadig nye talenter får sjansen til å radbrekke Queen-klassikerne. For hvert nytt forsøk etableres sannheten om «Kun Én Freddie Mercury» ytterligere.

Det finnes kun én Queen-vokalist. Han heter Freddie Mercury (Foto: Queenonline.com)

Forretningsmessig er dette genialt siden alle som bruker penger på å se cover-versjonene i forestillingene og ikke har et nært forhold til Queen, må kjøpe originalene for å høre hvordan det egentlig låter. Popklikk har vært på to konserter med Queen på 80-tallet, så vi vet hvorfor bandet ble regnet som verdens største liveband på den tiden.

Men å gå på konsert med halve gruppen og kalle restene for Queen,  er som å å gå på Doors-konsert uten Jim Morrison. Det gjorde jeg i 2007 og angret bittert i etterkant. Halvparten av The Doors har nemlig fortsatt å turnere under navnet «Riders on the storm». En rettslig kjennelse fra det tredje medlemmet gjør at de ikke får lov å kalle seg The Doors.

Og godt er det.

Det som Ray Manzarek, Robbie Krieger og Morrison-erstatter Ian Astbury (The Cult) presterte foran et fullsatt Rockefeller var rett og slett pinlig. Det er ikke bare for en vokalist å utslette seg selv og kopiere en annens personlighet. Men da Astbury i tillegg begynte å kjefte på publikum for ikke å følge med, se for mye på tv og være slappe, tippet det over.

Heldigvis har det ikke gått like ille for Queen, men kunstnerisk sett er det kanskje greit å fremføre frasene «nok er nok», «alt til sin tid» og «livet går videre» enkelte ganger i løpet av en karriere.

Her er en smakebit fra Wembley i 1985: