903926D0-7FBE-4C07-BF9A-F71C5A2DB127Plateanmeldelse: JARV IS – «JARV IS» (album, 2020)

Om du ikke allerede har skjønt det er JARV IS det nye bandet til en av britpopens store sønner, Jarvis Cocker. Mannen som på 90-tallet frontet det herlige Sheffield-bandet Pulp, som til tross for at de aldri nådde helt de samme høydene som Oasis og Blur, leverte opptil flere nydelige lytteropplevelser. De fleste av dem hentet fra deres mest populære album, «Different Class». Foruten Cocker består JARV IS av keyboardist Serafina Steer, bassist Andrew McKinney, fiolinist Emma Smith, trommeslager Adam Betts og Jason Buckle.

Etter at Pulp ble oppløst har ikke Cocker vært like produktiv som artist, men han har likevel sluppet noen gode album. «This Is Jarvis» (2006) er i mine ører et lite mesterverk, der både melodier og tekster er helt der oppe.

Hva så med «JARV IS»?

Første gang jeg hørte skiva, var jeg en anelse skeptisk. Jeg likte låtmaterialet og ikke minst tekstene (som alltid er et høydepunkt når Cocker legger i vei), men var ikke flere av låtene i overkant lange, mon tro? Etter enda noen runder endret dette seg. Joda, Cocker og gjengen kunne sikkert kuttet litt her og litt der, men som helhet fungerer dette svært godt. Så godt at jeg stadig vekk vender tilbake til plata.

Midt blant tanker rundt evolusjonen, big bang, fremtidsutsikter, nostalgi og miljøvern, siver det inn et hav med synther, fioliner, mellotron og veldig mye annet snadder.  Cocker har med andre ord valgt en litt annen strategi enn på soloplatene med tanke på både instrumentering og lydbilde. Noe som kler ham og resten av gjengen godt. Om du lurer på om Cocker fremdeles treffer tekstmessig er det bare å høre på «Save The Whale», «Swanky Modes» og «Am I Missing Something». På sistnevnte synger han blant annet:

«The arrow knows nothing of its target
Tomorrow can take care of itself
Your children are here to tell you:
Do something new
(Do something new)
Or do something else»

På enkelte av låtene, som for eksempel åpningssporet «Save The Whale», er vokalen til Cocker skummelt lik Leonard Cohens dype røst. Andre steder går tankene til David Bowies svanesang, «Black Star», og på platas mest utfordrende spor, «Sometimes I Am Pharoah», sendes tankene til Scott Walker siste plater (Cocker er en stor beundrer av Walker, som døde i 2019).

Om du liker Cocker og de ovennevnte artistene, er sjansen stor for at JARV IS vil være en appetittvekkende opplevelse som treffer litt andre smaksløker enn du til daglig lar slippe til. Men, frykt ikke, dette er utvilsomt nok et blinkskudd fra Jarvis Cocker, en av rockens stiligste fyrer.