99F16334-DB18-40BF-A882-C3852A028422Plateanmeldelse: Easy October – «Nowhere but Here, Vol. 3 – Klagstorp» (album, 2020)

Det er oktober. Og hva passer da bedre enn en plate fra et band med navn Easy October? Ok, greit, jeg skal ikke gjøre mer poeng ut av dette altfor enkle poenget…

Det jeg skal gjøre et poeng av er at Easy Octobers sjette album virkelig er som skapt for regntunge, kalde og mørke høstdager. Easy October er i bunn og grunn prosjektet til låtskriver, gitarist og sanger Kristofer Hedberg. Det startet opprinnelig som en slags «supergruppe» i 2013 med debutalbumet «Things We Said Yesterday», med folk som Kristofer Åström (solo og Fireside) og Nicke Ström (Nationalteatern) blant medlemmene.

Siden det har det blitt både «heartland rock» og nedstrippet folk-pop fra Hedbergs side. Denne sjette plata er den tredje i en løst basert serie av plater kalt «Nowhere but Here». De to første ble spilt inn henholdsvis i New York og på Isle of Lewis i Hebridene. Begge disse platene var hovedsakelig akustiske og nedstrippete folk-plater, gjerne krydret med noen felt-opptak. De kjentes derfor både urbane (New York) og naturnære (Isle of Lewis), men som alltid med Easy October var det Hedbergs følsomme vokal og sans for melodier som tok det meste av oppmerksomheten.

«Klagstorp» er spilt inn på en hytte et eller annet sted i Sverige. Det er en rolig plate, der instrumentene får plass og luft. Det lesses ikke på her, det virker mer som at Hedberg har vært like interessert i «luften» rundt vokal og instrumenter, som i å legge til «mer» lyd. Lydbildet er for det meste akustisk, i tillegg til mange fine innslag av blåsere, fløyter og strykere.

Melankolien er til å ta og føle på: det er mye «hjerte/smerte». Andrelåta «Roll Up The Blinds» er et typisk eksempel, en country-pop’er der Hedberg synger om ulike sider ved følelseslivet til de fleste av oss, der vi kjemper mot oss selv (og andre?)

«Riverside» er en typisk Easy October-låt og platas mest pop-orienterte, med en drivende melodi, et catchy refreng og et deilig sløyt orgel-stuk som fester seg i hjernebarken. Sånn sett er den også albumets mest umiddelbare låt, mange av de andre er av typen som smyger seg inn i bevisstheten etter nok lyttinger.

«Hurt, Burn, Bloom» er nydelig visepop med et følsomt refreng, «Last Song About You» er strykerpop med vinterlige undertoner, både værmessig og i berettelsen om et forhold som har gått over ende, mens «What Keeps Me Alive» er et håpefullt innlegg i hjerte-delen av «hjerte/smerte»-dikotomien, underbygget av en dyploddende gitarsolo med cowboyhattens undertoner.

I en låt tillater Hedberg seg å gå litt utover platas typiske låtformel. «Selma (My Love Will Never Fade)» innleder på typisk vis, med akustisk gitar, men går så over i en vindskeiv gitarsolo med store trommer og lag av småstøyete gitarer, ikke ulikt Neil Young and Crazy Horse eller Jason Molinas Magnolia Electric Co. Et velkomment innslag av litt skurr!

Easy October er et bandprosjekt som denne delen av Popklikks redaksjon synes altfor få har hørt på. Til alle som liker velskrevet, melodisterk og fint arrangert folk-pop med sedvanlig svensk melankoli som topping: kjenn deres besøkelsestid! Og god høst da dere, i en verden som blir rarere for hver dag som går, så må det være lov med sårt tiltrengte musikalske pauser, som Easy Octobers «Nowhere but Here, Vol. 3 – Klagstorp»!