01833CA7-075A-4D2C-97F3-C2FCE951335EPlateanmeldelse: Mikal Cronin – «Seeker» (album)

Mikal Cronin har gitt ut tre album med småbråkete indie-pop med gode melodiøse tendenser. Spesielt andrealbumet «MCII» har blitt spilt mye av denne anmelderen. «Seeker» kommer fire år etter forrige plate. I mellomtiden har Cronin spilt inn plater og spilt live med psych-rockeren Ty Segall.

Foranledningen til «Seeker» er visstnok skrivesperre, et havarert samboerskap og generell livslede. Cronin tok problemet ved roten: han flyttet en periode inn i en hytte i en eller annen  skog i California. Oppholdet har gjort han godt, i hvert fall musikalsk! Han har skrevet et knippe særdeles solide låter som utgjør «Seeker».

Plata er spilt inn live med gode venner, og det høres. Cronin oser mer av spilleglede og spontanitet enn han har gjort på utgivelsene hittil. At han er et stort låtskrivertalent og kan spille, har det vært lite tvil om, men her høres der ut som han endelig har sluppet litt mer opp. 

«Seeker» er en rockeplate. Det er fortsatt melodiøs power-pop og lettere psykedelisk indie som er grunnfjellet hos Cronin, men uttrykket er nærmere en form for 70-tallsrock enn noen gang før. I den råsterke singelen «Show Me», er verken Neil Young eller Tom Petty så langt unna.

Dette er absolutt ikke AM-rock, altså, til det er det fortsatt nok skurr og småstøy som på den lett dronete innlederen «Shelter», men en litt mer moden Cronin stikker seg helt klart fram. «Feel It All» og «Fire» er nøkkeleksempler. Drivende gode rockelåter med følelsesladde tekster om oppbrudd og livets nedturer.

Cronin har alltid hatt øre for gode arrangementer og bruk av elementer som strykere eller tangenter i mange låter. «Sold» er en pianoballade som utvides på forbilledlig vis med strykere og store trommer.

Platas andre halvdel kjennetegnes av mer skurr og støyete gitarer som i den korte og konsise «Caravan». «I’ve Got Reason» er en «beatlesque» pop-låt som stykkes opp av små, støyete segmenter, før det ender i psych-popland. Det er som om Cronin vil forene det pene og det skitne i en og samme sang. Det er kanskje platas sentrale låt hvis man vil forstå prosjektet hans denne gangen.

I «Guardian Well» gjør rockegitarene, marsj-trommer og munnspillet jobben, mens «Lost a Year» er en akustisk pop-låt som etter hvert tar av med blåsere og ambisjoner om å rocke ut de fem minuttene den varer. Til slutt får vi den rolige og akustiske «On the Shelf».

«Seeker» er helt klart et forsøk på å gå opp en divisjon for Mikal Cronin. Han har åpnet opp lydbildet og lagt fra seg tendensene til å begrave både vokal og melodier i diverse lag av støy. Produksjonen er ikke polert, men langt klarere enn før. Da kommer både Cronins vokal og evner som låtarrangør enda bedre fram. Denne kommer nok til å vokse seg sterkere i månedene og årene som kommer.