David Olney – Perspektivenes mester

«David Olney was the unparalleled master of perspective.
Point of view in his songs was original, interesting, and brilliant.
He wrote from the viewpoint of the iceberg in «Titanic».
From the point of view of the huckster ripping people off on the hill next to Jesus in «Jerusalem Tomorrow».
From the viewpoint of a dummy talking to the ventriloquist in «Who’s the Dummy Now?»
From the viewpoint of the donkey carrying Jesus into Jerusalem on Palm Sunday in «Brays»
From the viewpoint of a French Prostitute servicing soldiers doomed to die in «1917»
St. Francis of Assisi said, «One who works with their hands is a laborer. One who works with their hands and their head is a craftsman. One who works with their hands, their head and their heart is an artist.»

—Utdrag fra Mary Gauthiers Facebook-post fra 11. mars 2020

Folksanger David Olney døde 18. januar i år. Han var på scenen midt i fremføringen av en sang, sa «I’m sorry», og døde. Om det er lov å skrive det — det høres ut som en fin måte å dø på.

Jeg har lenge tenkt jeg skulle skrive en hyllest til ham, men som David skulle ha vært mens han levde; han presser seg ikke på, han har god tid. Han var så lite høyrøstet at jeg gikk glipp av hans siste konserter da han var i Norge. Jeg fikk likevel oppleve ham én gang for 15-20 år siden. Det ble palmesøndag før jeg satte meg ned for å skrive. Og nettopp palmesøndag tenker jeg er en riktig dag å skrive om David Olney på.

To av David Olneys flotteste sanger handler nemlig om palmesøndag eller har i det minste forbindelser til dagen. Mary Gauthier har allerede fått nevne dem. Perspektivenes mester. «Jerusalem Tomorrow». Vi går tilbake til tiden da Jesus levde på jorden. På den tiden var det mange som forsøkte seg på helbredelser. Olney tar perspektivet til én av dem:

«Well, I’m in this desert town and it’s hot as hell
But no one’s buyin’ what I got to sell
I make my lame kid walk
I make a dumb guy talk»

Men det er da Jesus kommer på banen:

«Instead of callin’ down fire from above
He just gets real quiet and talks about love
And I’ll tell you somethin’ funny
He didn’t want nobody’s money»

…..
«Well, I guess I’ll string along
Don’t see how too much can go wrong
As long as he pays my way I guess I’ll follow
We’re headed for Jerusalem tomorrow»

Olney snakkesynger seg gjennom låten. Den har likevel melodi så det holder. Låten finnes i flere versjoner. I 2012 gav Olney ut en EP med seks låter som tar utgangspunkt i påskens hendelser. Én av dem tar perspektivet til Barabbas, røveren som hang på korset med Jesus. En annen gir historien til soldaten som skulle passe på Jesus lik og satt utenfor graven hans. Men jeg må trekke frem «Brays» spesielt. Eselet når sjeldent opp i dyrenes hierarki. De ses på som litt dumme og late dyr. Men maken til oppreisning dette dyret får, når Jesus rir inn i Jerusalem på palmesøndag:

«Blessed am I of all creatures
Blessed am I of all beasts
I heard the cries of Hosanna
Palm leaves were laid at my feet»

Man kommer heller ikke unna låten «1917». En fransk prostituert tar imot soldater før de skal ut til slagmarken for den sikre død: «Who am I to deny them?». Olney lar oss stoppe opp og se problemstillinger fra flere sider.

70EBEB50-93ED-4E01-8805-65A2E00FF719

Første plate jeg hørte med David Olney var «Omar’s Blues» fra 2000, og det er nok også den jeg liker aller best som helhet betraktet – en takk til daværende Avis1 og Erik Valebrokk der. Sangene på Olneys album har ofte to uttrykk; de vare visene og de tøffere bluesrockerne. Jeg liker visene best, men på «Omar’s Blues» balanseres disse uttrykkene perfekt. Ellers er det nok «Deeper Well» fra 1989 som har den aller sterkeste samlingen av sanger.

David Olney var produktiv til det siste. Også det siste tiåret lagde han plater som måtte inn på mine årsoppsummeringslister. «This Side Or The Other» fra 2018 ble hans siste album. «I wanted to explore the idea of walls,» uttalte Olney, «What does a wall mean? What does it mean to be an immigrant who comes upon that wall as a wanderer, someone lost and alone?» Viktig og aktuell problemstilling.

Jeg har laget en spilleliste som bør gi en fin inngangsport til David Olneys sanger. Foruten de nevnte låtene finner du blant annet perler som «Poor Clothing», «If It Wasn’t For The Wind» og en duett med John Prine. Og mye mer. Som «If My Eyes Were Blind»: Vi lar Olney få siste ordet:

«And When my body dies, darlin’ I could never leave you lonely
My spirit shall arise to comfort and to care for you only
To sympathize, when my body dies»