Dylan

Dylan

Popkick er smakebiter og omtaler av nye plater det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak.

Dylan Mondegreen: «A Place In the Sun» (singel)

Vi har påpekt de gode kårene for intelligent og sofistikert pop i Norge for tiden. Den nye singelen til Dylan Mondegreen bare forsterker inntrykket. Dette er utsøkt kammerpop! Til grunn ligger en fin liten melodi som sikkert kunne gjort seg fint med bare en kassegitar. Her  er den utsøkt arrangert med vispende trommer, kassegitaren og et ganske så «stort» strykerarrangement. (Espen D.H. Olsen)

Panzerpappa

Panzerpappa

Panzerpappa: «Belgerisk improv» (singel)

Det begynner forsiktig med en moog, før en gåtefull loop, nærmest som et flygende teppe, introduserer saksofonen til forsiktig cymbalbruk i det rytmen setter seg, med kantslag på trommene, og intensiteten i stykket gradvis økes. Sologitaren som kommer inn strekker seg ut med mektige vingeslag, mot en majestetisk forløsning, balanserende et sted mellom Terje Rypdal og Gong. «Belgerisk improv» er en mektig produksjon, og lover svært godt for et nytt album. Oslogruppa Panzerpappa spiller progressiv rock, slik den kan og bør spilles; med musikalitet, intelligens og hjerte. (Eivind Sigurd Johansen)

Caroline Says: «No Fool Like an Old Fool» (album)

Caroline Says er Caroline Sallee fra Alabama, og det er naturlig å mistenke at hun er oppkalt etter en av Lou Reeds fineste låter. Albumet «No Fool Like an Old Fool», ute på Western Vinyl nå, er hennes andre – en drømmepop-aktig sak som er innspilt helt og holdent av Caroline selv. Låtene har kvaliteter som fortjener et større publikum – lydbildemessig ligger hun et sted mellom Elliot Smith og Beach House. Arrangementene byr på mange snodige små detaljer som løfter låtene. Romklangbruken kan bli litt trettende, men dette er absolutt hørverdig. (Morten Solli)

Dawes

Dawes

Dawes: «Passwords» (album)

Selvom «Passwords» ikke når de samme høydene som Dawes’ beste album så langt, «All Your Favorite Bands», treffer bandet også denne gangen blink opptil flere ganger. Til forskjell fra de første skivene, har bandet de siste årene i større grad tatt i bruk synth og sluppet mer luft og solkrem inn i lydbildet. Vi snakker litt mindre americana og opptil flere nikk i retning deilig og småglatt yachtrock. At Dawes per i dag høres ut som en fin miks av Jackson Browne, Blue Rodeo, Boz Scaggs og Eagles’ «Hotel California», er mer enn godt nok for meg. (Espen A. Amundsen)

Snail Mail: «Lush» (album)

Etter noen litt trøtte år, så er indie-rocken på rett kjøl igjen. Snail Mail er ett eksempel. Bak bandnavnet skjuler det seg en åpenbart begavet 19-åring som knapt har fått vitnemålet fra high school: Lindsey Jordan. Men, dette er ikke noen «tenårings»-plate, her er det små og store temaer det synges om, livet rett og slett, litt i samme ånd som Phoebe Bridgers. Alt dette i en indie-pakke som sender tankene tilbake til 90-tallet, sjangerens store tiår. Slående melodier, ganske så store gitarer og litt skjærende og «nede» vokal, det meste i god, gammel mid-tempo rock Hør bare på låter som «Pristine», «Full Control» og «Deep Sea». (EDHO)

Caddy

Caddy

Caddy: «Contagious» (singel)

Popklikk likte den forrige singel fra Caddy veldig godt og denne er intet unntak, ja, den er rent av smittsomt god! Klassisk powerpop dette, med crunchy og poengterte gitarer, drivende bass,  rullende trommer, fine koringer og et smittende refreng. Og ikke minst en skikkelig god gitarsolo. Det minner ikke så rent lite om powerpop-guruene Sloan. Dette lover bedre og bedre for neste langspiller fra Caddy! (EDHO)

Michael Rault: «A new day tonight» (album)

Denne plata har et gjennomført low-fi og retropreg. Ikke så rart kanskje, siden alt er spilt inn analogt på gamlemåten i Daptone Studio i New York. Michael Raults andre plate er leken, men dempet gitarbasert pop med klare inspirasjonskilder fra tidlig syttitall. Bass og trommer er forsiktig presset sammen ikke ulikt Lennons første soloskiver. De akustiske og elektriske gitarer gir et déjà vu til gitarlyden på «Band on the Run» Andre ganger tar musikken meg i retning CSN&Y og et sted mot Barclay James Harvest. Søvn og drømmer virker å være tema for låtene. «Sleep With Me» er den beste låta. (ESJ)