The Waiting Room

The Waiting Room

Popklikk har brukt helga til å høre på ny musikk.

Outlaw

Outlaw

Noe som funka veldig bra. Bevæpnet med taco, Prosecco og kapers, brukte vi hele lørdagen til lytting, fnising og fising (redaktøsens hjemmelagde tacokrydder). Søndag morgen, etter fire kaffe spesial og et lass med smultringer, skrev vi ned våre inntrykk og lagde en spilleliste med gammelt og nytt.

Sam Outlaw: ”Angeleno”

Døtte dæven. Sam Outlaw kliner til med ei plata marinert i så mye countrypop og vestkystrøtter, at Popklikk-redaksjonen har ramla av samtlige stoler minst fem ganger. ”Angeleno” er, ifølge redaktøsen, skikkelig sweet. Noe den definitivt er. Å høre på plata kan sammenlignes med å drikke en kald pils i selskap med en jukebox fylt med James Taylor, Chris Isaak, Warren Zevon og Rodney Crowell. Selv om de fleste låtene sitter som et skudd, utgjør tittellåta, ”Who Do You Think You Are”, og ”Ghost Town” en nesten uslåelig trio.

Ingen nåde

Ingen nåde

Tore Renberg: ”Ingen nåde” 

Popklikk har brukt mye tid på ”Ingen nåde” de siste dagene. Den har liksom tapetsert seg fast på veggene i våre innbydende lokaler. En egenskap vi digger. At Renberg ved flere anledninger er blitt observert i Fred Perry-utstyr, har også bidratt til en meget positiv innstilling til både mannen og plata.

Tekstene, som veksler mellom lykkelige tider og apokalyptiske betraktninger, blir for det meste løftet opp av fengende melodier og  stilsikre arrangementer. Noe som medfører at lytteren blir både glad, litt trist og en anelse rørt i løpet av ferden

Lock Ness...

Lock Ness…

The Loch Ness Mouse:”The Lock Ness Mouse”

Man skulle nesten tro at The Lock Ness Mouse har levd oppi hodet til Popklikk-redaksjonen fra sånn cirka midten av 80-tallet. En periode da band som Prefab Sprout, Aztec Camera, The Style Council og Nick Hayward rulet Britannia og kjellerstua til Espen.

Musa fra Skottland byr nok engang på raffinert og elegant popmusikk det er umulig ikke å elske. Låter som”Warm Circuitry”, ”Bamboo (Love Is Not Cool” og ”The Cherry Blossom in Japan”er så elskverdige og varmblodige at man nesten dævver av opphisselse.

EF

EF

Tindersticks: ”The Waiting Room”

Tindersticks venterom er neppe egnet for jålebukker og discokids. Det tar nemlig en god stund før døra smetter opp og magien strømmer ut.

Stuart Staples mørke og karakteristiske stemme er, som alltid, så finjustert og poengtert den er en ren nytelse å ha ved sin side. Musikken? Rock noire med innslag av både jazz og funk som sender tankene til artister som Nick Cave, Elbow, Talking Heads og The National. Eller som redaktøsen beskrev den: lanternemusikk med høy sigarføring.

Eleanor Fridberger: ”New View”

Endelig er hun tilbake, superflinke og talentfulle, Eleanor Fridberger. Tilbake med et album som burde få svært mange til å sperre opp ørene og trykke på repeatknappen. At plata er innspilt i New York er ikke umulig å høre. Popklikk-redaksjonen diskuterte nemlig titt og ofte det nå oppløste New York-bandet Luna mens stemmen til Eleanor fylte rommet. Men vi sammenlignet også musikken med Aimee Mann og Jenny Lewis.

På ”New View” forsetter Fridberger å pøse ut rockn’n’pop av ypperste merke. Noe du raskt vil forstå etter å ha hørt låter som ”He Didn’t Mention His Mother”, ”Open Season” og ”Your Word”.

Avslutningsvis er det deilig å konstatere at Popklikk-favorittene Sweden og Dylan Mondegren, er tilbake med henholdsvis «Just A Kid» og «Every Little Step». To låter som smiler herfra til Jotunheimen.