B6900EE8-91B0-4E8B-B460-0C75E47E12B4I årets adventskalenderen vil Popklikk anbefale musikk vi liker (som vanlig) av både ny og gammel dato.

Det blir kanskje noen korte anmeldelser av plater vi ikke rakk å skrive om tidligere i år. Spillelister, sa du? Ja, spillelister står også på førjulsprogrammet. At vi også vil benytte anledningen til å skrive om plater vi mener er blant årets beste, er også helt sikkert. Men, selve kåringen av årets beste musikk skjer – som alltid- først i midten av januar. Kvalitetsikring, kalles der visst. Noe intens lytting på årets mange kandidater i løpet av juleferien er med på å sikre.

Vi i Popklikk ønsker dere en fredfull adventstid og mange harde musikkpakker under treet på julaften!

Luke 12. desember: 

I dag har vi plukket ut det vi mener er blant tre av de beste platene som har blitt laget i år. Tre plater som trolig er med når Popklikk skal kåre årets beste musikk 2020. Men, hvor på lista de havner, se det vet vi ikke ennå.

Bruce Springsteen: «Letter To You»

«Letter To You» er noe såpass sjeldent og kjærkomment som en ny plate med Bruce Springsteen som tilsynelatende ikke kommer med andre formål enn å være et bra album til de grader preget av E Street Band. Og bandet er i storform!De mest åpenbare klassikerkandidatene kommer mot slutten. Seks minutter lange «If I was a Priest», platas lengste låt, er en virkelige sugende ballade, med E Street-erne i storform. Assosiasjonene her går ikke bare til klassisk Springsteen, men like mye til en syttitalsk Bob Dylan. Den andre umiddelbare gåsehud-låta er «A Song for Orphans», en human håndsrekning til verdens fortapte og hjemløse, slik jeg svært overflatisk forstår teksten – og dette et klart Dylan-nikk, attpåtil med finspilt munnspill, som melodisk slekter på «Shelter from the Storm». Det er bare å gi seg hen, tross et par relativt uinteressante spor. (Morten Solli)

Foto: Universal Music (promo)

A Girl Called Eddy: «Been Around» 

Nesten 16 år etter sitt nydelige selvtitulerte debutalbum, produsert av Richard Hawley», kliner kvinnen som skjuler seg bak navnet, Erin Moran, til med en oppfølger som er enda bedre! «Been Around» er bokstavelig talt en fest av et album der stemningen blir så høy at man aldri vil gå hjem. Det er ikke ofte jeg digger nesten alle låtene på et album. Moran lager sofistikert popsoul som spriker i flere retninger. Selv tenker jeg mest på 60-tallet, Dusty Springfield, Burt Bacharach, Aimee Mann, The Carpenters, en pop’ete versjon av Chrissie Hynde og Everything But The Girl, når låtene ruller forbi meg i et behagelig tempo. Produksjonen, der både blåsere og strykere slipper til, er så utsøkt luftig og generøs at man nesten kan høre at låtene fryder seg. (EAA)

The Lemon Twigs: «Songs for the General Public»

Selv om jeg setter stor pris på The Lemon Twigs to første album, sitter jeg likevel med en følelse av at «Songs for the General Public» er deres beste så langt. At de de stort sett fortsetter i det samme musikalske sporet som forgjengerne gidder ikke en gang de lærde å strides om. Vi snakker litt skakke og melodiøse låter som bringer tankene til en herlig miks av artister som Meat Loaf, Queen, ABBA, Todd Rundgren, Phil Saymore, David Essex, Dwight Twilley, The Rolling Stones, Alice Cooper, T.Rex og David Bowie. For å nevne noen få. Arrangementene er svært oppfinnsomme, og det gjemmer seg mange stilige detaljer i et lydbilde som er både storslått og originalt. Vi snakker en herlig miks av rock, powerpop, kammerpop, glamrock og softpop. Og så lenge låtene og tekstene (morsomme, snodige og smarte) er hentet fra den hylla dere vet, må jo dette bare bli både originalt, morsomt og usedvanlig fengende. (EAA)