POPKLIKKS JULEKALENDER: 19. desember

4F67FE9A-A6F2-431D-BA58-AFF84AC2CA3FI årets adventskalenderen vil Popklikk anbefale musikk vi liker (som vanlig) av både ny og gammel dato.

Det blir kanskje noen korte anmeldelser av plater vi ikke rakk å skrive om tidligere i år. Spillelister, sa du? Ja, spillelister står også på førjulsprogrammet. At vi også vil benytte anledningen til å skrive om plater vi mener er blant årets beste, er også helt sikkert. Men, selve kåringen av årets beste musikk skjer – som alltid- først i midten av januar. Kvalitetsikring, kalles der visst. Noe intens lytting på årets mange kandidater i løpet av juleferien er med på å sikre.

Vi i Popklikk ønsker dere en fredfull adventstid og mange harde musikkpakker under treet på julaften!

Lørdag 19. desember:

Her har du 20 fantastiske låter hentet fra artister Popklikk-redaksjonen setter stor pris på. Foruten å ha skrevet noen ord om hver låt, har vi laget en spilleliste med alle låtene som ligger nederst i saken. God fornøyelse!

The Church: «Under The Milky Way» (låt)

Gud bedre for en låt. The Church, som fremdeles kjører på, burde mottatt minst en bøtte med medaljer for alle de fantastiske låtene de har båret frem til menneskeheten.

Squeeze: «Is That Love» (låt)

En av svært mange fantastiske poplåter på Squeeze sitt beste album, «East Side Story». Et album man aldri blir lei av. Den korte gitarsoloen er perfekt, og stemmen til Glenn Tilbrook er blant 80-tallets fineste.

The Pogues: «Misty Morning, Albert Bridge» (låt)

En av The Pogues fineste ballader med en herlig tekst. Stemmen til Shane er gull verdt og resten av bandet krydrer lydbildet på suverent vis.

Graham Parker & The Rumour: «White Honey» (låt)

GP er en alltime favoritt i Popklikk-redaksjonen. Sjekk innlevelsen og intensiteten. Parker ga ut to album i ’76. To klassikere fylt med låter det lukter svette av. Magisk!

Tom Petty & The Heartbreakers: «Here Comes My Girl» (låt)

Hentet fra Pettys kanskje beste album, «Damn The Torpedos». Stemmen til mannen får det til å smerte langt inn i sjela. Damn!

Maria McKee: «To Miss Someone» (låt)

Mest kjent for monsterhiten «Show Me Heaven», men McKee lagde en haug med gode låter både som soloartist og som medlem av Lone Justice. «To Miss Someone» er en av hennes vakreste låter.

Nick Lowe: «So It Goes» (låt)

Pop på nicklowsk vis fungerer alltid. Billy Bremner (nei, ikke fotballspilleren) og Dave Edmunds bidrar på utsøkt vis med tøft gitarspill.

The Go-Betweens: «Head Full Of Steam» (låt)

Hentet fra det australske bandets fjerde skive, «Liberty Belle and the Black Diamond Express». Et album som er et must for alle musikkelskere. Duoen Forster/McLennan lagde låter som beit seg fast (og som ennå ikke har sluppet taket).

Green On Red: «Black River» (låt)

Suveren låt fra kaktusrockerne i Green On Red, bandet som må sies å være blant grunnleggerne av det som i dag kalles «Americana».

Ellen Foley: «We Belong To The Night» (låt)

Fra Foleys debutalbum, produsert av Mick Ronson. De fleste av låtene på albumet er coverversjoner, men «We Belong To The Night» skrev Foley sammen med Fred Goodman. En usedvanlig stilig låt, jeg hørte mye på som ung. Litt sånn Springsteen møter Meat Loaf. Både Ronson og Ian Hunter bidrar på gitar og keyboard.

Crowded House: «It’s Only Natural» (låt)

Omringet av mye popmusikk vi overhodet ikke digga, kunne vi på 80-tallet alltid stole på at Crowded House bød opp til dans. Dæven, så mange bra låter de lagde!

Doll By Doll: «Main Travelled Roads» (låt)

Stemmen til Jackie Leven er vilt bra, og låta trekker lytteren inn i et mystisk landskap. En av 80-tallets fineste.

David & David: «Swallowed By The Cracks» (låt)

Hentet fra albumet «Boomtown». Tre av låtene fra skiva, «Welcome To Boomtown, «Svallowed By The Cracks» og «Ain’t So Easy», var perfekte poplåter for de av oss som foretrakk Sardine’s framfor disco.

Eldkvarn: «Alice» (låt)

Muligens den låta jeg har hørt flest ganger så langt i livet. En klassiker. Fantastisk tekst, herlig arrangement og kanskje verdens beste band.

The Replacements: «Alex Chilton» (låt)

Den viltre gjengens hyllest til Big Stars Alex Chilton suser gjennom rommet. En låt propfull av guts og vilje, akkurat som bandet.

Kirsty MacColl: «Innocence» (låt)

Åpningslåta på MacColls andre album, «Kite», setter virkelig standarden før andresporet, «Free World», gjorde at jeg forstod at Kirsty hadde mye på hjertet. Et suverent album.

Jackson Browne: «Call it A Loan» (låt)

En av mine favorittlåter. Perfekt! Nydelig tekst, suveren melodi. Skrevet sammen med David Lindley som spiller gitar på en så vakker måte at jeg ramler av stolen hver eneste gang.

Ian Hunter: «I Need Your Love» (låt)

En spretten og fengende låt der Hunter får god hjelp av både Mick Jones og Mick Ronson. Herlig saksofon og tøff koring av blant andre Jones og Todd Rundgren. Burde vært en kjempehit, men den gang ei.

David McComb: «Setting You Free» (låt)

Hentet fra den tidligere frontfiguren i The Triffids soloalbum, «Love Of Will». Ei flott skive som ble hans svanesang. McComb døde i 1999, kun 36 år gammel.

John Hiatt: «Lipstick Sunset» (låt)

En av John Hiatts vakreste låter fra en av beste plater, «Bring The Family». Kan fremdeles erindre lykkefølelsen jeg kjente på etter å ha hørt gjennom plata for første gang.

 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1620