Popmusikk på sitt aller beste

E6D21FEB-ED80-473A-A47C-EA9D65866BCARETROKICK: ELTON JOHN – «CAPTAIN FANTASTIC AND THE BROWN DIRT COWBOY» (album, 1975)

Den første og klassiske Elton John perioden avsluttes med denne plata fra 1975; det åttende studioalbumet på fem år! Mon Dieu. Vi snakker om en feberartet og høyspent kreativitet. Ikke alle skivene er like bra. Forgjengeren «Caribou» var nok mest preget av hastverk. Jeg hadde få Elton-plater selv. Det var ikke behov for det. Det fantes alltid en eller flere i kjellerstuene på Østerås og Eiksmarka; til lytting og utforskning.

Elton Johns faste band var utvidet med Ray Cooper på perkusjon. En særlig fantasifull og rytmisk herremann. Plata begynner strålende med tittellåta. Davey Johnstones mandolin og sylskarpe elektriske gitar snitter elegant, som i en vellagret goudaost. Sammen med Coopers tamburiner, congas (og en liten gong) låter det uovertruffent spenstig.

Lyden er som vanlig overvåket og skrudd av Gus Dudgeon. Det er stort og flott, klart og balansert. Instrumenteringen er verken bombastisk eller overdreven. Bandet spiller med kraft, tyngde og sikkerhet. Det gnistrer på «Meal Ticket». Milde Moses. Kapteinen selv spiller ikke bare piano, men også et utvalg elektroniske klangbrett. Ja, til og med mellotron på de to sammenhengende avslutningslåtene. Den siste har en heftig outro, som er akkurat passe lang til at du rekker å lage en kopp te, før du snur lp-plata og begynner på nytt. Eller bare sitter stille. Det går også fint.

Omslagskunsten på Elton-skivene kunne sies å være både overdådig og overlesset, og kanskje spesielt på denne. Sånn sett gjorde coveret at enkelte, deriblant undertegnede, ikke tok plata på alvor. Men jeg måtte skifte mening på en fest, da perlene kom trillende fra rillene som vitaminpiller. Dette var ikke bare enkelt, da jeg satt betydelig fast i prog-rockens innerste herligheter.

Høydepunktet er dramatiske «Someone Saved my Life Tonight» Dette er syttitallets popmusikk på sitt aller beste. «Tower of Babel» og «Better Off Dead» er andre fantastiske popsanger. Noen år senere hadde jeg albumet på kassett i min første bil, inntil jeg byttet bilen og kassetten, noe uventet i et tråkkeorgel. Bilen var da så rusten at det hadde utviklet seg et skummelt hull nede ved pedalene. Bilen ble senere byttet mot en kommode. Dette har ingen ting med plata å gjøre, annet enn at Elton John, om enn til begrenset grad, kan sies å ha vært involvert.    

Med «Captain Fantastic» avrundes den klassiske perioden. Den er også et karriere-høydepunkt. Albumet har et noe flytende tema rundt skriveprosessen og vennskapet mellom Elton John og Bernie Taupin. «Waiting» handler om akkurat dette. Generelt har jeg et nølende forhold til Taupins tekster. Men at de var viktige for Eltons sanger – og at de på et særlig musikalsk vis er integrert i musikken, kan jeg ikke trekke i tvil.

Etter denne plata mister eller slipper Elton taket. For de som har sett den fine «Rocketman»-efilmen, er ikke det på noen måter rart. Etter en lang og vond prosess kom han seg på beina igjen. Andre har sikkert «Honkey Chateau» eller «Tumbleweed Connection» som sine favoritter. For meg er det denne som gjelder.

Foto: Platecover

Eivind Sigurd Johansen
Eivind Sigurd Johansen
Artikler: 185