Tommy Tokyo

Tommy Tokyo

Det er mulig jeg har blitt helt ko-ko, men etter å ha hørt Tommy Tokyos ”Hev deg over det derre der” må jeg likevel stille spørsmålet:

«Det kan da ikke være så mange som har laget et bedre norskspråklig album de siste årene?»

Selv sitter jeg fremdeles limt fast foran høtytalerne tre dager etter at skiva dro meg i skjegget for første gang. Null mat, niks drikke, kun Tommy og musikken hans.

Og det er mer enn greit. For Tommy-universet er som skapt for de av oss som liker å bli utfordret og omfavnet på en og samme tid. Et univers der låter med det lille store ekstra, skyter opp av jordskorpen.

Tekstene, som i stor grad problematiserer tilstanden i oljelandet Norge, oppleves verken som selvhøytidelige eller tilgjorte. Snarere tvert imot. Tommys ord føles genuine og oppriktige. Han synger om det lille livet. Om det som egentlig er viktig. Noe som gjør at man som lytter føler seg både truffet, forbanna, trist og glad på en og samme tid.

At de iørefallende melodiene og den tidvis vindskeive stemmen sender tankene til artister som Neil Young, deLillos, Eels og Kaizers Orchestra, er også med på at stemninga forblir helt topp skiva igjennom.

”Hev deg over det derre der” er jevnt over helt knall, men om noen låter må trekkes fram er ”Eventyret ute”, ”Det lille livet”, ”Hilsen alle dem du svek” og ”En gutt” de enkleste å trekke opp av hatten.

Skulle det dukke opp en kanin, har du trolig spist fluesopp. Men det er en helt annen historie. Akkurat nå heier vi på Tommy Tokyos evne til å utfordre det bestående på en så vakker måte at det også gjør litt vondt.