"Silent Treatment"

Highasakite nye skive, ”Silent Treatment”, har fått så mange seksere at man snart må vurdere å slippe til terningkast sju. Popklikk, som også digger skiva, har snakket med bandets frontfigur, Ingrid Helene Håvik.   

– For uinnvidde; hva er bakgrunnen for bandnavnet?

– Vi trengte et navn kjapt, og akkurat på den tiden hørte jeg på ”Rocket Man” av Elton John på repeat. Så det var en av de første tingene som vi kom på. 

 

Highasakite

– Hvordan vil du beskrive musikken på ”Silent Treatment” sammenlignet med debutalbumet, ”All That Floats Will Rain”?

– ”Silent Treatment” er et mye mer mettet lydbilde. Mange instrumenter, masse synth, masse dubbinger, og store klanger. ”All That Floats” var åpnere og hadde mye mer trommegrover i fokus. Tekstene og stemningene er en del mørkere på ”Silent Treatment”. Men egentlig var det ikke spesielt munter på ”All That Floats” heller. 

– Plukk ut to låter fra skiva du er spesielt fornøyd med og begrunn svaret.

– “Lover, Where Do You Live?” Fordi vi jobbet så veldig med hvilken retning vi skulle gå med den. Og jeg var veldig negativ til i det hele tatt å spille den inn. Men så kom jeg i studio en dag, og da hadde bandet og Kåre (Vestrheim, platas produsent, hilsen Popklikk) lagt på så masse fine ting. Og plutselig var den kommet til sin rett. 

– ”Man On The Ferry”. Fordi det er en tekst som jeg skrev for veldig lenge siden. Jeg har prøvd å lage musikk til den flere ganger, og endelig fikk jeg til noe som jeg synes er kjempefint. 

– Når og hvordan dukker låtene, og da spesielt tekstene, opp i hodet ditt?

– De dukker ikke opp. De skvises ut av en tom kaviartube. Og hver gang jeg er ferdig med en låt føler jeg at jeg aldri kommer å klare å skrive noe igjen. 

– Hvordan var det å jobbe med Kåre Vestrheim?

– Det var veldig, veldig bra. Han er en skikkelig humørspreder som tok godt vare på alle sine ideer og hadde mange kreative innspill. Han var en skikkelig prins. 

– Hvordan møttes dere og hvorfor tror du det ble akkurat dere?

– Vi har møttes og blitt kjent mens vi studerte og gjennom hverandre. Jeg tror det ble oss fordi vi er venner, og har mye av de samme musikalske referansene. 

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

– På ungdomsskolen hørte jeg på musikk som fikk meg til å virke tøff og stilig. Dessverre. Jeg hørte på Nirvana, Korn og alt som var på radio og sånn. 

 – Hvem er tidenes tøffeste vokalist?

– Diamanda Galas.

– Velg ut tre album som har betydd mye for deg.

– Bon Iver: ”Bon Iver”. Jeg hørte mye på den da jeg var i Istanbul og skrev mye av tekstene til ”Silent Treatment”. Det var fantastisk å vandre rundt i gatene og høre på den plata helt alene i nesten tre uker. Diamanda Galas: ”Vena Cava”. Den bevegde meg på en helt ny måte. Albumet setter ingen romantiske følelser i sving. Jeg blir redd og synes det er grusomt, men likevel så vakkert.Mariah Carey: ”Music Box”. Jeg kan huske at jeg stod som femåring og sang med til denne plata. Jeg synes det var så utrolig fint, og mamma hadde kjøpt en mikrofon til meg som vi bare plugget inn i cd-spilleren. Og jeg fikk så mye skryt! 

– Velg mellom følgende artister:

– Prince eller Bruce Springsteen?  

– Prince, fordi jeg har aldri hørt på Bruce Springsteen.

– Kate Bush eller Paul Simon?  

– Paul Simon på grunn av “Graceland”. 

– Radiohead eller Roxy Music?  

Radiohead, jeg kjenner for lite til Roxy Music. 

– Tom Waits eller Leonard Cohen?        

– Tom Waits, fordi jeg liker ham skikkelig godt. Han er en stor inspirasjon for meg. 

– Madonna eller Nirvana?                    

– Nirvana, fordi det gir meg noe når jeg hører på det.