067C519D-F271-4334-AB4A-C31E2A682FDBPlateanmeldelse: TOPS – «I Feel Alive» (album, 2020)

TOPS, en musikalsk kvartett fra Montreal, er et nytt bekjentskap  som jeg tilfeldigvis ramlet over da jeg for noen uker siden rotet litt rundt i nettsidene til det utmerkede magasinet Paste.

Og jeg likte umiddelbart det hørte da jeg ga bandets fjerde album, «I Feel Alive», en sjanse. For måten gjengen blander svært melodiøs softpop/yachtrock med små doser disco, fungerer usedvanlig bra. Men, det som først og fremst fikk meg på kroken, er måten TOPS sender tankene til Fleetwood Mac på. Noe jeg antar ikke er tilfeldig. At vokalen til Jane Penny tidvis minner sterkt om Stevie Nicks særegne stemme, er selvfølgelig avgjørende, men det er også noe med både stemningen og produksjonen som får meg til å tenke på flere av låtene til Nicks og gjengen slik de fremstod spesielt på 80-tallet.

3D789911-A35F-4A5A-B692-5ED306592109

Produksjonen på «I Feel Alive» er så luftig at man neppe får pusteproblemer med det første. En raffinert, men ganske sparsommelig produksjon, der synthesizere, tettsittende tromming, velduftende gitarriff, nydelige koringer og en fløyte her og der, preger lydbildet. At jeg nå og da tenker på Cyndie Lauper og Kim Carnes, er bare gøy. Det er ingen tvil om at 80-talls estetikken ligger på lur bak de fleste hjørnene i produksjonen. Noe som er litt godt for en fyr som litt for ofte hengir seg til rock og americana. For det er ingen tvil om at jeg elsker softpop’ens uimotståelige sjarm selvom det nå og da kan tippe over i det overkant fløyelsmyke.

Men om man ser bort fra eventuelle inspirasjonskilder og nostalgiske glimt, er det alltid kvaliteten på låtene som avgjør. Og når det gjelder TOPS ferske album er det lett å konkludere med at stort sett alle låtene er helt topp (pling), og at hovedårsaken til dette skyldes at musikken bærer i seg en sjelden sterk melodikraft. Så sterk at undertegnede stadig vender tilbake til dem.

Som sagt, veldig mange fine låter, men om du spør meg hadde jeg begynt med «Direct Sunlight», tittellåta, «Ballads & Sad Movies», «Colder &Closer», «Wiching Our» og «OK Fine Whatever».