Sørstatsrock av ypperste merke

59020959-CDB9-4AF9-8573-2628E917F176I dag er det 48 år siden Lynyrd Skynyrd debuterte med “(Pronounced ‘Lĕh-‘nérd ‘Skin-‘nérd)” (1973).

Tekst: Martin Johannessen

Plata er spilt inn i løpet av noen uker i Studio One i Georgia. Selveste Al Kooper var produsent.

Lynyrd Skynyrd hadde sin spede start som My Backyard i Jacksonville i Florida allerede i 1964. De spilte live under ulike navn i noen år før de tok navnet Lynyrd Skynyrd i 1969. Bandnavnet er oppkalt etter den ikke helt populære læreren Leonard Skinner. Han var en streng kar som var særlig kjent for sin kamp mot langt hår. Høres ut som en umulig oppgave midt i hippie-tiden. 

I 1972 fikk Al Kooper øyner og ører opp for bandet etter flere konserter på Funocchio’s i Atlanta. Kooper var en legendarisk figur, særlig kjent for samarbeidet med Bob Dylan og for å ha startet Blood, Sweat and Tears. Han hadde også jobbet sammen med The Who og Rolling Stones.

Kooper fikset en kontrakt med Sounds of the South og endte altså opp som produsent på debuten. Han bidrar selv med orgel, bass, vokal, mellotron og mandolin.

Før de gikk i studio tilbragte de en del timer i øvingslokalet, som de ga navnet «Hell House». Varmt og svett både inne og ute under den heite sola i Florida. Her snekret de ferdig låtene og finpusset dem etter beste evne. Al Kooper var en streng produsent og absolutt ingen improvisasjon var tillatt i studio.

Men; det er jo bandet som er i spotlighten her. En samling rufsete unge musikere med sans for sløye gitarer. Hele tre gitarister sørger for at lydbildet hele tiden kretser rundt hva som er mulig å få til med seks strenger. Når du legger til orgelet, bassen og trommene tryllet Lynyrd Skynyrd fram sørstatsrock av ypperste merke.

De visste også hva de ville og var ikke nødvendigvis enige med produsenten. “Simple Man” holdt på å ikke komme med fordi Kooper ikke likte den og mente den var for svak. Bandet protesterte.

Til slutt tok vokalist Ronnie Van Zant med seg produsenten ut av studio og inn i en bil på parkeringsplassen utenfor og plasserte ham der. Så spilte de inn låta, som siden har blitt en av de mest kjente låtene fra bandet og er fast inventar på settlista. Ronnie Van Zant forteller:

It’s just a great song and that one stays in the set, and the crowd always goes crazy on that one.”

Det er ganske imponerende å debutere på plate med låter som «Gimme Three Steps», «Simple Man», «Tuesday’s Gone» og episke «Free Bird”.

Hvorav den sistnevnte gjorde dem til nasjonale storheter. Ronnie Van Zant forteller:

“It’s about what it means to be free, in that a bird can fly wherever he wants to go. Everyone wants to be free. That’s what this country’s all about.”

«Gimme Three Steps» og “Free Bird” ble gitt ut på single. Den første kom ikke inn på listene, mens “Free Bird” var inne på Billboard Top 20. Solide klassikere begge to.

“I Ain’t the One” sparker i gang det hele. En knall rocker. Gary Rossington forteller:

“I’ve never even told this. That’s about a girl who came out to Ronnie and said that she was pregnant from him, and he said, ‘I Ain’t the One.’ You know, there was a girl who was with a lot of guys, and her daddy wanted him to marry her because she was pregnant, and so he just wrote the song.”

«Gimme Three Steps» er inne blant mine personlige Skynyrd-favoritter. En fet låt tvers gjennom! Mye moro gitarspilling, knalle riff og stødige folk i rytmeseksjonen.

Episke «Tuesday’s Gone» er en annen favoritt. Her er det Al Kooper som spiller bass og mellotron. Robert Nix fra Atlanta Rhythm Section spiller trommer. Det siste minuttet av den 7-minutter lange låta er honning i ørene!

Det er selvsagt “Free Bird” som er den store og mektige låta her. 9 minutter lang med alt det en episk låt skal ha; et mesterverk i musikkhistorien. Gitarsoloen innehar tredjeplassen i Guitar World’s 100 Greatest Guitar Solos.

En jente ved navn Kathy var sammen med Allen Collins på den tida. Hun spurte ham «If I leave here tomorrow, would you still remember me?» De giftet seg senere.

Plata ble en schläger og solgte over en million eksemplarer. Bandet la ut på turne som support for The Who på Quadrophenia-turneen i USA. Og med “Free Bird” inne på Topp 20 og store scener vokste bandet til å bli et av de største i USA på 70-tallet.

Les historien om hver enkelt låt her: https://jrharmon1215.medium.com/pronounced-l%C4%95h-n%C3…

 


Publisert

i

, ,

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *