25C1AF5E-7E31-47F3-A357-1CCA5FB15503Tone Bringsdal—«Prologue» (EP, 2019)
Minikonsert: Off:larm, Tilt, Oslo 28. februar 2020

«Dig as deep as you like
Nothing here you ain’t seen before
Only mud and dark in sight
No matter how deep the hole»

Ofte skriver jeg om snøen som falt for tretti år siden eller mer. Denne gangen skriver jeg om snøen som falt i fjor. Og ikke minst forventninger om et fullt album. Jeg liker album. Singler bryr jeg meg ikke særlig om. Jeg er som oftest ute etter en helhet. Da Tone Bringsdal slapp sin debut-EP, gjorde jeg et unntak. Det var jo tross alt fire låter.

Ikke bare fikk hun gode anmeldelser; hun er fra min hjemby, Mandal, og referansene til andre artister traff meg: Gillian Welch og Townes Van Zandt. Og jeg er ikke uenig. Måten hun synger på kan minne om Gillian Welch, og atmosfæren er heller ikke ulik, selv om de musikalske virkemidlene til dels er forskjellige.Tekstuniverset er heller ikke så langt unna. Men når det gjelder tekstene, får jeg et veldig nærvær av Townes Van Zandt. De som kjenner meg, vet at det er omtrent det største komplimentet jeg kan gi til en artist.

Jeg fikk en liten hyggelig prat med Tone Bringsdal—paradoksalt nok via messenger; Tone lever et liv uten smarttelefon, sier hun. Og hun bekrefter inspirasjonen fra Townes Van Zandt:

«Tekst står sentralt i utviklingen av låtene. Townes har vært en inspirasjon både lyrisk og spillestilmessig siden tenårene. Han har lært meg at det kan være fint å befinne seg i det mørke; at det melankolske ikke behøver være destruktivt. Musikkbiblioteket jeg har opparbeidet meg gjennom årene består ellers av et ganske bredt spekter fra blues til post-punk, via krautrock, glamrock og (mye) Springsteen. Det er mange musikalske uttrykk jeg ser for meg å trekke linjer til på fremtidige utgivelser».

På låter på EP’en er det først og fremst Van Zandt-låtene «Tecumseh Valley» og «The Hole» jeg kommer til å tenke på. Men her er det åpninger for flere tolkninger.

«Jeg liker å overlate mye av tolkningen til publikum,» forteller Bringsdal. «Delvis fordi en aldri skal undervurdere lytteren, og delvis fordi jeg liker når ting henger sammen i subtile, røde tråder.»                      

Melodiene på EP’en er nydelige og kommer smygende. Den er produsert av Bringsdal selv i samarbeid med Anders Møller og Torgeir Waldemar Engen. Disse tre, sammen med Kjetil Sjølingstad, gir låtene en atmosfære av noe som kanskje kan kalles «noir americana». De maner frem et spennende og skummelt lydbilde ved hjelp av blant annet gitar, lapsteel, synth og antydende slaginstrumenter og piano. Lekkert!

I helgen ble det avholdt by:larm i Oslo, en musikkfestival med bransjerelaterte konferanser, avholdt siden 1998. Masse aktiviteter og sideprosjekter, off:larm. På Tilt i Oslo presenterte plateselskapet til Bringsdal, Mother Likes It Records, flere av sine artister på fredags ettermiddag og kveld. Jeg hadde begrenset med tid og hadde plukket meg ut Tone Bringsdal på Tilt og Jørund Vålandsmyr på Rootsy Showcase på Thorvalds. Deretter skulle jeg hjem til en viktig avtale med familien — et høydepunkt for året er finalen i Mesternes Mester.

Jeg må innrømme at jeg følte meg litt fremmedgjort da jeg gikk ned i kjelleren til scenen i et lokale med mange spilleautomater. Ikke akkurat det jeg forbinder med konsert. Men det hele ordnet seg da Tone Bringsdal kom på scenen. Hun åpnet alene med nydelige «Man» fra EP’en. Deretter to, for meg, nye låter «Lie For A Lion» og «Under Oak», der jeg særlig bet meg merke i «Under Oak». Kjetil Sjølingstad, for noen mandalitter også kjent fra americanabandet Violent Years, bidro på de siste låtene. Utrolig flott versjon av en litt annerledes låt. Helt til slutt fikk vi «Jane I», denne Jane som jeg forsøker å fange hvem er.

Og plate er på vei:

«Først og fremst fortsetter jeg det musikalske samarbeidet med Anders Møller og Torgeir Waldemar Engen på den kommende fullengderen, som vi begynner innspillingen av nå i vår. Ifølge planen utgis denne i løpet av høsten 2020. Flere musikere vil bidra på albumet, blant andre nevnte Kjetil Sjølingstad. Det vil være både litterære og musikalske referanser mellom ‘Prologue’ og kommende album»

Musikken til Tone Bringsdal gir mersmak, med slike tekster grugleder jeg meg til en langspiller fra den kanten:

«Drifting down the road
I’ve got a dime in my pocket and a price tag on my soul.»