23225C5E-A194-405F-AC73-7B85D3C71F6DI går var det 59 år siden Bob Dylan gikk i studio for å spille inn debutplata som kom ut i mars 1962.

Tekst: Martin Johannessen

Plata ble spilt inn i Columbia Studio A i New York 20. og 21. november 1961. Produsent var John Hammond. Det var John Hammond som oppdaget Dylan og ordnet kontrakt med Columbia Records.

Da hadde Dylan allerede rukket å få avslag fra Vanguard, Elektra og Folkways.

Hele plata ble faktisk spilt inn i løpet av tre korte økter på ettermiddagen de to dagene. Totalt 17 låter ble spilt inn, mange av dem på første forsøk. Faktisk var det bare «Song to Woody» som trengte to opptak fordi begynnelsen ble feil.

Samarbeidet mellom Hammond og Dylan gikk ikke akkurat på skinner. Dylan ville ikke rette opp feil. Dylan var allerede da en impulsiv og spontan artist. Han ville ikke bruke tid på flere opptak:

«I said no. I can’t see myself singing the same song twice in a row. That’s terrible,» sa Dylan.

Debuten var starten på en musikalsk karriere uten sidestykke i musikkhistorien. Ingen annen artist kan måle seg med Dylan når det gjelder klassikere tiår etter tiår etter tiår.

Plata ble ikke noen suksess og er det eneste albumet hans som ikke kom inn seg inn på Billboard Top 200.

På den første plata er det bare to låter som er skrevet av Dylan; «Talkin’ New York» og «Song to Woody». De resterende låtene er gamle folk-låter og andre låter Dylan likte godt og hadde på repertoaret sitt.

Et godt eksempel på hvor forskjellig en låt kan høres ut av forskjellige artister er «In My Time of Dyin'».

Dylans versjon er akustisk, reinspikka blues, rufsete og teksten kommer veldig tydelig fram. Versjonen til Led Zeppelin fra 1975 er en helt annen sak. Tyngre og seigere og veldig lang. Faktisk den lengst til Zeppelin. Jeg digger begge!

Selv om det bare er to egne låter på debuten, liker jeg den veldig godt. Liker den bedre og bedre faktisk. Den veldig unge Dylan høres ut som en moden artist selv om han bare var 20 år.

Fun fact: Coveret på plata ble speilvendt slik at gitaren hans ikke skulle dekke over Columbia-logoen. He he, de kunne jo bare tatt et nytt bilde!

Hør plata her