Restore To Past

Restore To Past

Plateanmeldelse: Restore To Past – «Who You Could Be If You Could Be With Me» (album)

Åpningslåta «Running Song» bærer i seg, med omtrent like mengder Blondie og ABBA i miks og arrangement, et løfte om storartet pop. Det er en storhet som gruppa stort sett leverer utover i plata. Inspirasjonskildene er flere. Vestkystpop, som en 2.0 versjon av Mamas and The Papas kan tenkes, eller klassisk amerikansk rock, noe formelt stilisert i uttrykket, men mest som en ektefølt hyllest til musikalsk harmoni.

Det jeg opplever som særlig vellykket med Restore to Past, er blandingen av kvinnelig og mannlig vokal. Dette fungerer sjeldent godt, med lag på lag av stemmer som står balansert i harmoniske forhold til hverandre. Det er ikke så lett å få til. Jeg er sånn sett særlig fascinert av stemmene til søstrene Ragna og Tora Engstad. De har en intuitiv forståelse som bringer tankene til Anni-Frid og Agnetha.

Gjengen

Gjengen

Flere av låtene er sluppet som singler, og har vært tilgjengelige digitalt en stund allerede. Den siste av disse er «Fanclub», som er den mest umiddelbart iørefallende på skiva. «Fanclub» har et særlig jublende riff og et sologitarparti George Harrison ikke ville følt seg fremmed for. Låta er en flott hommage til pophelter som Brian Wilson, Matthew Sweet og ikke minst Teenage Fanclub.

«Lament of a Dreamer» vokser fra en forsiktig akustisk start til et lengre stykke vakker musikk, som svever lik lotusblomsten i en blanding av eleganse og renhet. Restore to Past kan formidle en oppriktighet, som med åpne armer favner utover. På «Lament of a Dreamer» fornemmer jeg også inspirasjon fra Blue Oyster Cult på sitt mest melodiske.

Det er ikke mange popsanger med referanser til hektisk, tyrkisk hverdagsliv. «Turkish Tram Conductor Blues» av The Move fra 1970 initierte en trend som, dessverre eller heldigvis, i liten grad ble fulgt opp senere. Men «The Turkish Song of the Damned, Part 2» har et stort refreng, nærmest av stadionstørrelse, og er samtidig så fengende, at Shane MacGowan nok også bifaller til slutt.

Albumet fungerer også når søstrene ligger litt lenger bak i miksen. Spreke og godt plasserte gitarsoloer gir liv til noen av de mer anonyme låtene. Restore to Past presenteres som et konfliktfult band, men det er vel slik det skal være for å skape musikalsk harmoni.