Bensin

Bensin

Plateanmeldelse: Supersofa – «Bensin»

Det er alltid risikofylt med en tittel som denne. Men her tar det til tider heftig fyr! Trommeslager Bård Nygaard Sandnes synger med autoritet og karakter på kav bergensk. Gruppa derimot har basen lenger sør.

Supersofa lener seg til klassisk og tung rock, som bygger seg opp til store og melodiøst fengende refreng med smakfullt rene akkordrekker. Dette er de gode på, og fortjener både radiospilling og møter med et større publikum i en live-sammenheng.

Supersofa

Supersofa

Aller best liker jeg «Ingen vet» og «En god mann». Noen låter gir meg en følelse av underliggende paranoia og drabantbyrock. Rock med hår på ryggen.

Lydbildet er komprimert og blir etter min mening noe endimensjonalt. Særlig gjelder det gitarene. Det er mye av den samme gitarlyden gjennom hele plata, som kan virke innestengt og «in the box». 

Her skimtes innflytelse fra U2, David Gilmour og et uventet deja vu til 80-tallets nyveiv. Kanskje kunne Supersofa variert lydbildet med kassegitarer og tangenter? 

Men det er dette utrykket de har valgt. På den siste låta kommer det inn en cello som fungerer godt, og ikke minst bringer inn noe nytt. «Sørgedans» er en flott avslutning som både er trist og vakker. Vi følger spent med på fortsettelsen.