578AFCF9-C2CE-4DA4-B1E7-DF7E5A1FC417Vel altså, det hele begynte med at jeg fikk lyst til å høre litt på de gamle Emitt Rhodes-platene fra 70-tallet. Svært gode plater som ikke solgte en puck. Men sånn er det ofte i min verden; det er ikke alltid at det jeg liker nødvendigvis erobrer verden. Og det er jo helt greit, det er sikkert mange popklikkere som kjenner seg igjen i en slik verdensorden.

Etter å ha hørt en stund på Rhodes, skjedde det garantert et eller annet, jeg husker ikke helt hva, men uansett, da jeg kom tilbake var Rhodes borte og jeg ble jeg møtt av en sang som fikk meg til å tenke på The Beach Boys. Av et band jeg aldri hadde hørt om: The Lunar Laugh. En latterlig fin låt som virkelig begeistret meg.

Og det er en av de fineste tingene med å ha Spotify. Når noe plutselig skjer, og tiden flyr, forsetter Spotify sin evige ferd etter musikk som kan minne om det jeg i utgangspunktet hørte på. Og sånn hadde det seg at jeg, mye takket Emitt Rhodes, oppdaget en haug med artister jeg ikke ante eksisterte da jeg egentlig bare skulle høre på noen låter med Emitt.

Hvordan algoritmene til Spotify fungerer, aner jeg ingen ting om, men noen ganger er de spot on. For akkurat den lørdagen, eller var det en søndag, skitt samme, poenget er at jeg fem timer etter at jeg satte på Emitt Rhodes plutselig hadde fått mange nye musikalske venner samtidig som jeg hadde fått frisket opp noen gamle yndlinger. Jeg lot rett og slett Spotify styre showet og bare shuffle i vei.

Da jeg la meg den kvelden hadde jeg mye takket være Emitt Rhodes og Spotify fått en haug med nye musikalske venner som for eksempel Rubber Band Gun, Jungle Green, Harley and the Hummingbirds, The Red Button, Browning Bryant, The Yellow Baloon , Harpers Bizarre og mange flere. Band og låter med klare likhetstrekk til nettopp mister Rhodes.

Da plutselig The Lemon Twigs dukka opp slo nok en gang tilfeldighetene inn. For det har seg nemlig slik at brødrene i Lemon Twigs, som akkurat har begynt sin musikalske ferd, har en pappa som er ganske kjent. Og da snakker vi (selvfølgelig) om Roddie D’Addario. Så jeg satte selvfølgelig på en låt av ham. Og så fikk jeg vel en telefon, eller kanskje ringte det på døra, uansett, da jeg kom tilbake var det en gammel bekjent av meg som kom ut av høyttalerne. Nemlig Billy Nicholls. Og vips så dukket Todd Rundgren, Eddie Hinton, John Howard, Dan Penn og Swamp Dogg opp.

Og det var da folkens at jeg bestemte meg for å lage en spilleliste bestående av låter jeg hadde hørt i løpet av dagen. De fleste shuffla til meg av Spotifys algoritmer, men også noen jeg plukket ut selv inspirert av nettopp Spotifys tilfeldige innfall.

Men tilfeldighetenes tilfeldigheter er neppe tilfeldige. Tenkte jeg tilfeldigvis da spillelista var ferdig. Heldigvis, for spillelista ble tilfeldigvis kjempebra.