17BF219A-8A53-4821-9730-8E8049193AB6I går var det 50 år siden Janis Joplins “Pearl” (1971) ble gitt ut posthumt.

Tekst: Martin Johannessen

Plate ble spilt inn i Sunset Sound Recorders i Los Angeles. Innspillingen av plata begynte i begynnelsen av september 1970 og endte da Janis Joplin døde 4. oktober samme år. Den aller siste låta hun spilte inn var “Mercedes Benz” som ble spilt inn 1. oktober 1970.

Musikerne var fra turnebandet Full Tilt Boogie Band, og Doors-produsent Paul A. Rothchild hadde overoppsyn. Produsenten var meget fornøyd og kalte henne “a producer’s dream”.

“Pearl” er en mer polert affære enn de tidligere platene. Men det er en likevel en bra plate i mine ører; bluesy, soulful, twangy. Det er nok den Joplin-plata jeg har hørt aller mest på.

De rakk å spille inn ni låter med vokal. Den tiende sangen forble en instrumental, «Buried Alive in the Blues” – og det er jo egentlig ganske fint, at de ikke tok den bort eller tukla med den på andre måter.

Tre låter kom ut på single: “Me and Bobby McGhee”, “Cry Baby” og “Get It While You Can”. Både “Me and Bobby McGhee” og plata havnet helt øverst på lista i USA!

“Pearl” var også et kallenavn Janis Joplin ga seg selv og som sto for “a fast-talking, sock-it-to-me broad”. Det var også et knep for å beskytte seg selv mot all kritikken hun fikk. 60- og 70-tallet var ikke mer progressivt enn at kvinner helst ikke skulle stikke seg frem. Det ga selfølgelig Janis Joplin faen i.

“If you practice long enough being a big, brassy blues mama, you become one. You start to expect it of yourself just as others expect it of you.”

Janis glemte heller ikke hvem hun var inspirert av. Bessie Smith var en av dem. Bessie Smith døde i 1937, men hadde ikke en ordentlig gravstein. Det sørget Janis for med påskriften: “The Greatest Blues Singer In The World Will Never Stop Singing.”

Hvilken låt som er best er vanskelig å si, men min favoritt er åpningslåta “Move Over” – en sabla tøff rocker! Det er en av bare to låter Joplin skrev på denne plata. Den andre er “Mercedes Benz».

Låta «Cry Baby» ble først spilt inn i 1963 av Garnet Mimms and the Enchanters. Fin i originalversjon, men Janis-versjonen er mye bedre; tyngre og mer bluesa. Jeg er sikker på at den ville blitt fast inventar på settlista om Janis hadde overlevd.

“Me and Bobby McGee» er selvfølgelig den mest kjente låta fra plata. Den er skrevet av Kris Kristofferson og Fred Foster og ble som sagt en kjempehit.

Kristoffersen og Joplin skal visstnok hatt et kortvarig romantisk forhold, sier ryktene. Kris Kristofferson var ikke klar over at Janis hadde gjort en versjon av låta. Men både han og resten av verden fikk jo snart nok vite det.