Tre album du (nesten) ikke kan leve uten

Adam Green, Obijan og David Ritschard
Adam Green, Obijan og David Ritschard

Popklikk-Espen (den eldre) har anmeldt tre nye album han setter ekstra stor pris på. Tre album som du (nesten) ikke kan leve uten:

Obijan: «Holoprogram» (album)

Obijan aka Jan Eivind Bertelsen (Fjorden Baby!) sitt andre album er en aldri så liten triumf. Omgitt av et luftig og krystallklart lydbilde pøser Bertelsen ut 10 låter som veksler mellom  å leke seg i et musikalsk landskap der pop, elektro, soul og reggae dominerer. Den suverene tittellåta hadde passet fint inn på opptil flere The Style Council-album, og platas første singel, «Ut av denne verden», er en av årets fineste poplåter så langt. Andre favoritter er «Så lenge eg lever», «Sånn som det her» og «Uansett». Sistnevnte fremstår i all sin enkelhet som en poplåt med gullkanter. At tankene nå og da går til Manchester og Fred Perry er selvfølgelig et kvalitetstegn. Så joda, vi snakker oppsig, folkens. Skikkelig oppsig!

David Ritschard: «Brobrännaren» (album)

Kanskje sommerens mest spilte album, som selvfølgelig skulle vært anmeldt for lenge siden. Første gang jeg hørte «Brobrännaren» dukket legendariske Perssons Pack, Wille Crafoord og Stefan Sundström opp i bevisstheten. Etter noen runder med musikk i skjæringspunktet country, rock, blues og svensk visetradisjon, var jeg frelst. Stockholmeren Ritschard, som gjerne opptrer i cowboyhatt, Adidas joggedress, slips og nypussede sko, har laget et album som sjarmerer, berører og biter seg fast i lisseslipset. Pakket inn i et lydbilde der det er plass til både steelgitarer, blåsere og feler, makter Ritschard å trylle fram avhengighetsskapende låter som også kan slå i bordet med tekster breddfulle av hverdagsrealisme og livsvisdom. Favorittlåter? Hele bønsjen!

Adam Green: «Engine Of Paradise» (album)

Newyorkeren Adam Green, mest kjent som en halvpart av kultbandet The Moldy Peaches, har siden bandet ble lagt på hylla,  gitt ut flere fine og lett underfundige soloalbum. «Engine Of Paradise», som klokker inn på 21 minutter og 55 sekunder, er trolig blant hans beste. Greens sjarmerende barokkpop er usedvanlig lett å like og kan minne om en snodig blanding av Jonathan Richman og Scott Walker. Omgitt av strykere, tangenter og kassegitarer, bruser låter som «Freeze My Love», Escape from This Brain», Cheating On A Stranger», «Let’s Get Moving» og «Reasonable Man» skikkelig med fjærene. Countryinspirerte «Gather Round» holder også høy klasse.

 


Publisert

i

, ,

av

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *