Blant...

Blant…

Etter den forrige skiva, formidable ”Hev deg over det derre der”, var jeg kolossalt spent da stiften ble løftet ned på Tommy Tokyos nye skive, ”Blant fiender og venner”.

Idet Tommy la på sprang, med meg som neglbitende tilskuer, ramla den blodrøde sola ned i horisonten. Og det ble mørkt. Bekmørkt.

Og vips, stod jeg midt i skauen og titta ut i alt og ingenting. Noe som fikk meg til å innse at livet er en sammensatt dings med mange bekker små.

Mye takket være Tommy Tokyo. Mannen med så mange dyr i arken at en syndeflod eller to neppe ville vippet ham av pinnen.

”Blant venner og fiender” er en usedvanlig sterk plate. Tommys stemme spinner rundt i et univers der de store spørsmålene spytter ut sin vrede. Spørsmål så fulle av energi og kraft at man er pukka nødt til å lytte. Spørsmål som i stor grad handler om moder jords fremtid i en verden der kapitalens jerngrep blir stadig strammere.

Sammenlignet med forgjengeren har Tokyo og hans venner (De bipolare) skrudd opp lyden og fylt et par ekstra tigere på tanken. Følelsen av klaustrofobi, utilstrekkelighet og et par blylodd i fanget, blander seg med kloke betraktninger og fortryllende ironi.

Hva så med melodiene? Vel, de er både fengende, stilige og vanedannende.

At tankene i løpet av ferden vandrer til Jokke & Valentinerne, Kaizers Orchestra, Raga Rockers, deLillos, Nick Cave, Neil Young og Green On Red, er både deilig og et kvalitetsstempel.

Jepp, det var alt. Begynn med tittellåta, ”Annerledeslandet”, ”Dansende på eggen av en kniv”,”Bitti lille deg” og bli ”Som ny”.