Vakkert og kompromissløst

Endless Love

PLATEANMELDELSE: Sivert Høyem: ”Endless Love”

Da Popklikk-redaksjonen natt til onsdag bestemte seg for å skrive ned fem ord hver for å beskrive musikken på ”Endless Love”, var det tre gjengangere: Vakkert, melodiøst, kompromissløst.

At to i redaksjonen også hadde ”Sverige” på arket, ble forklart på følgende måte: ”Det er så fett at Sivert har med seg Pelle Ossler, gitaristen til Thåström. En litt forsvenska versjon av Sivert er jo noe vi alle har drømt om”. En helt korrekt observasjon. Popklikk elsker nemlig skivene til Thåström og Pelle Ossler.  

Men selv om Sivert har dratt veksler på det fineste av det fine, er vi skjønt enige om at ”Endless Love” først og fremst er veldig høyemsk. Det musikalske slektskapet mellom hans forrige skive, ”Long Slow Distance”, og ”Endless Love” er også lett gjenkjennelig, selv om forgjengeren var hakket mer dramatisk og dyster.

På ”Endless Love” viser Sivert fram den melodiøse, vakre og tidvis eksperimentelle siden av seg selv, før han i låt sju og åtte, ”Wat Tyler” og ”Görlitzer Park”, for alvor vasser ut i det mørke og kompromissløse. At begge låtene trenger noen runder i knollen før de fester grepet, er helt på sin plass og bekrefter at ingen sjunger blues som Sivert Høyem.     

Sivert Høyem (Foto: Morten Andersen)

At de to første singlene, ”Handsome Savior” og ”Inner Vision”, har blitt godt mottatt av menneskeheten, er svært fortjent. Når det er sagt; ”Enigma Machine” og ”Free As A Bird/Chained To The Sky” og tittellåta falt i minst like god smak da Popklikk i det herrens år 2014 stemte fram sine favoritter mens de drakk, jublet og sang.

Da vi langt på natt sjanglet hjemover på intens jakt etter løkpølser og kebab, minnet vi hverandre på at vi måtte huske å skrive noe om stemmen til Sivert. ”Skriv at den aldri har vært bedre” hikket redaktøsen før en av gutta klinte til med følgende: ”Sivert Høyem høres ut som en blanding av Apollon, George Best og Scott Walker”.  

En uttalelse som mottok mange tommel-opp og klapp på skulderen fra en gjeng slitne, men akk så lykkelige, mennesker i tidenes korteste taxikø et eller annet sted på Grünerløkka, Oslo.    

PS! Popklikk trampeklapper litt ekstra for Christer Knutsen. Hans innsats på ”Endless Love” får oss til å lengte etter en ny soloplate fra mannen med den usedvanlig gode musikksmaken.


Publisert

i

, ,

av

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *