Mmm… det sildrer nedover nakken og sprer varmebølger i kroppen. Jeg føler meg forfrisket og avslappet som etter en skikkelig karetheband plankegjerde farge(1)valitetsdusj.

Skal du kun høre èn plate denne uken så la det bli «Far away from pretty couples with evening plans» av Åre.

Er det noe jeg elsker så er det konseptplater. I dette fragmenterte, multitaskende, kjøret av en hverdag man lever i er det nydelig at noen holder tråden i mer enn fire minutter av gangen. Derfor ble jeg varm om hjerte da jeg fikk følgende tekst i innboksen fra mannen bak Åre, Sverre Thorstensen:

Jeg fikk idéen at jeg ville lage en skive med låter inspirert av av vann, for jeg er glad i å ro, og får en sånn herlig stemning hver gang jeg er i nærheten av en rennende vann der ute. Vann er jo HELT NØDVENDIG for liv på denne planeten. Det var lurt, originalt og nyskapende tenkte jeg. Men det skulle vise seg at blant andre Händel, Mendelssohn, Debussy, Ravel, Wagner, Kate Bush, The Band, Creedence, Bruce Springsteen, The Who, Otis Redding, Jimi, Kari Bremnes, Paul Simon og Alf Prøysen hadde gjort sånn omtrent det samme før meg. Så særlig originalt var det ikke.
Orginalt eller ikke. Etter kun noen minutters lytting hadde «Åre» sjarmert meg i senk med sine nydelige harmonier og fine, melankolske tekster. Jeg merket at jeg bare ville fortsette å dykke ned i resten av den fuktige herligheten. (Nå må jeg gi meg med disse vannmetaforene. Unnskyld, kjære leser).
 Så, jeg ville selvsagt snakke mer med mannen bak platen.

Hvordan vil du beskrive musikken din til noen som ikke har hørt den før?
– Åre er vel akustisk svevende pop med beina til de grader på jorda. Eller i vannkanten.

Hva er viktig for deg å formidle med låtene dine?
– I den grad noe er viktig å formidle så må det vel være at vakre melodilinjer er vakkert, av følelsesmessige, estetiske og matematiske årsaker. Så da prøver jeg vel å lage noen sånne, også håper jeg at andre folk blir inspirert til å gjøre fine ting også.
Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
– I tidlig ungdomstid var jeg hensatt til listepop og platesamlinga til pappa. Det ble altså en salig blanding av Beatles, Michael Jackson, easy listening hits, Boney M og Knutsen&Ludvigsen. Tror kanskje jeg hadde Sam Fox plakat også, fy flate. Etterhvert som jeg begynte å søke meg rundt sjøl blei det mye gammal Motown, Marvin Gaye, men også delillos og Ole Paus. Jeg leste jo noter fra jeg var ganske liten, så mye musikk fikk jeg inn ved å lese den og spille den på stueorgel eller gitar.

Hvilke plater hørte du mest på i fjor?
Rolf Wikström: Magaza Stomp. Blues på svensk fra 1981.
Joni Mitchell: The Hissing of summer lawns.
Ole Paus: Der ute, der inne.
Tommy Tokyo: «Hev deg over det derre der»

Hvem er ditt musikalske forbilde og hvorfor?
– Musikalsk forbilde? Det tror jeg ikke at jeg har assa. Folk kan gjøre noe skikkelig fint, for så å bli høye på seg sjæl eller stressa av forventninger og gå hen og lage ting som ikke berører meg i det hele tatt. Det er tilsynelatende naturens gang. Egentlig burde alle holde seg på terningkast fire hele tida.

Plukk ut tre album som har betydd mye for deg
Marvin Gaye: «What`s going on»
Ole Paus: «Blues for Pyttsan Jespersens pårørende»
Delillos: «Hjernen er alene»

Plukk ut tre bøker som har betydd mye for deg
«Amatøren» – Lars Saabye Christensen
«Raudt Svart» – Jon Fosse
«Selvbedraget – Norge og klimakrisen» – Frode Fanebust

 Hvordan vil du gå fram for å erobre musikkelskere landet over med musikken din?
– Jeg skal ro fra by til by og selge CD-r-plater. Eller har noen en bedre idé kanskje? Så aller først må jeg få ut robåten.