sandtorvHun har fått meg til å sveve i over femten år.

Det er noe eget med jenter fra Bergen. Om jeg får si det sjøl. Og det er i alle fall noe eget med Christine Sandtorv. Allerede i 2001 fikk hun og resten av Ephemera-jentene meg til å lette fra parketten med nydelige toner på platen «Balloons and Champagne». To år etter kom gjennombrudds-hiten «Girls Keep Secrets In the Strangest Ways». Jeg husker jeg var på konsert og ble slått av hvor enkelt det så ut. Trioen bare eide lokalet uten å prøve engang. Melodiene smøg seg inn via beina, gikk rett til hjertet og fikk hodet og livet ellers til å føles lett.

Stjernetellere og Lodotter
Hopp framover i tid, Sandtorv har blitt soloartist. Jeg sitter og vugger på datteren min for å få henne til å sove til de vakre tonene av «Stjerneteller» hvor Popklikkfavoritten William Hut også dukker opp. Det søvnutsultede og døgnville hodet mitt føles litt mindre tungt når Sandtorv nærmest hvisker godnatt-sanger inn i øret mitt. Om og om igjen hører vi henne synge: «Det er midt på natten kompis, du må sove littegrann». Noen år senere har ett barn blitt til to som danser og hopper rundt i skrekkblandet fryd og får latterkrampe av den absurde «Lodottene»-låten fra «Dinomaur»-albumet.

Sveve over vatna
Sandtorv kommer i disse dager ut med et nytt album. Denne gangen rettet mot voksne. «I mellom skyer» gir en nydelig, florlett men meningsfylt lytteropplevelse. Jeg bare rett og slett liker stemmen hennes så veldig godt at jeg merker at jeg kan høre låtene igjen og igjen uten å bli lei. Jeg legger meg ned i sofaen og stjeler til meg noen minutter til å virkelig høre på tekstene. «Det e så lite som skal til», «når du danser i tåke har du kontroll», synger hun. Og dermed er følelsen der igjen. Tankene svever, skydekket klarner og jeg letter.