– Oh dear

Et annet svar er vel ikke å forvente, hvis man fremmer håpløst umoderne synspunkter om opphavsrett, YouTube osv.

«Oh dear» var svaret jeg fikk fra rådgiver i Carat @osol på Twitter, som etterlyste tilbakemeldinger på gårsdagens «Nasjonalgalleriet» på NRK2 hvor temaet var You Tubes fortreffelighet.  Min tilbakemelding var:

– Er det noen grunn til at man unnlater å nevne hvor viktig tyvgods er for populariteten til YouTube?

Vår videre twitter-korrespondanse kan spesielt interesserte lese selv, men det er et par punkter jeg har i hodet dagen derpå.

  • For det første synes jeg det er merkelig at «Nasjonalgalleriet» velger en helt ukritisk tilnærming til YouTube og Google. Folks mulighet til å legge ut innhold de selv ikke har laget er en av de viktigste sidene ved YouTube, og er grunn nok til å elske tjenesten som bruker. «Alt» finnes jo der.
  • Men at programmet drar opp aksen folkelig/elitistisk, fordi angivelig for få kunstnere legger ut sine verk på YouTube, er vel neppe å treffe spikeren på hodet? Google eier YouTube, ikke folket.
  • Av egen erfaring oppleves YouTube som mindre viktig nå enn tidligere, og maset om å legge ut alt mulig dyrt, billig eller gratisprodusert innhold på YouTube er i ferd med å stilne. Da vi (hos min tidligere arbeidsgiver) valgte å legge ressurser i en humorserie på web («Ah, så det er sånn det er«), var den populariteten serien fikk i sosiale medier helt avgjørende for suksessen. Strengt tatt var det kun et sosialt medium vi ga gass og lyktes i : Facebook, selvfølgelig.

Så hurra for YouTube 5 år, hurra for Nasjonalgalleriets ukritiske Google-hyllest. Og ikke minst hurra for at det går an å holde på med video på nett uten å tenke så mye på YouTube. Fordi da er det plutselig mulig å tro på at det er verdt å drive med videoinnhold som koster noe å produsere, også på nett.


Publisert

i

,

av

Stikkord:

Kommentarer

3 kommentarer til “– Oh dear”

  1. Øyvind Solstad avatar

    Twitter er et ganske uegnet medium for STORE diskusjoner som dette. Så bra at du blogger om det fordi da kan man svare litt bedre enn «oh dear».

    Det svaret var ikke en reaksjon på at det du sa var «umoderne», det er ingenting gammeldags ved å være for opphavsrett og at folk skal få betalt.

    Det var heller et sukk fra min side i forhold til at mange – du inkludert – ser ut til å tro at i enhver sammenheng skal man belyse alle sider av et fenomen. Det var ikke poenget med reportasjen til Nasjonalgalleriet.

    Nå var det ikke jeg som bestemte vinklingen men hadde lange samtaler med researcher og journalist på forhånd. Utgangspunktet var YouTube Play hos Guggenheim, altså der reportasjen tilslutt endte opp.

    Vi var såvidt innom nettnøytralitet og snakket også litt opp opphavsrett. Jeg er av den personlige mening at kunstnere av alle slag burde få mer betalt NÅR de lager verkene (altså at flere burde kjøpe greiene deres) og at slektningene burde få mindre (altså at opphavsretten burde gå ut raskere etter kunstnerens død). Det snakket vi såvidt om også.

    Det er så utrolig mye vi kunne snakket om i forbindelse med YouTube:

    Vi kunne snakket i en time bare om dette med musikkvideoens tilbakekomst som salgsinstrument for musikk. Vi kunne snakket om firmaers tilstedeværelse på YouTube og hvordan det funker.

    Politikk på YouTube. Pressemeldinger som video. «How to» – og alt det du finner rundt dette på YouTube. Vi kunne snakket MASSE rundt dette med at masse folk blir kjendiser på YouTube (som vi var innom).

    Og vi kunne snakket om tekniske ting som serverne til Google, hvor mye tid og kapasitet som brukes på dette, hva det betyr for trafikk og hastighet på nett.

    Aksen folkelig/elitistisk var helt på sin plass fordi YouTube ER folkelig og det ER få kunstnere der. Som er verdt masse prat og analyse i seg selv.

    Når det så (tilslutt) gjelder det du faktisk spør om:

    – Er det noen grunn til at man unnlater å nevne hvor viktig tyvgods er for populariteten til YouTube?

    Nei, ikke annen grunn enn at jeg mener det har mindre og mindre betydning for YouTubes suksess. YouTube selv sier altså at 88% av videoene er av brukerne selv. At de er originale videoer med lovlig innhold. YouTube samarbeider tett med opphavsrettshaverne og fjerner temmelig raskt innhold som ikke har lov å ligge der.

    Så jeg er rett og slett ikke med på din påstand. Det «ulovlige» innholdet finner du på fildelingsnettverk og grufse nettsteder et helt annet sted i verden, ikke på YouTube. Derfor var det ikke noe behov fra min side å snakke om dette. Akkurat der.

  2. Anders avatar
    Anders

    Takk for svar!

    Hva hadde vel en debatt vært uten litt uenighet 🙂

    At jeg er en som «ser ut til å tro at man i enhver sammenheng skal belyse alle sider av et fenomen», er nytt for meg, men samma det…

    Jeg mener stadig at det er merkelig å overse profesjonelt produsert innhold (lastet opp av eier eller andre), slik det ble gjort i programmet, når man søker å beskrive hva YouTube er for slags fenomen. Hvorfor?

    Man trenger ikke å se langt etter argumenter for dette: Hvilken video ble mest sett på YouTube i 2009? Jo, det var Susan Boyle´s tv-opptreden på «Britain’s Got Talent».

    Jo, men den har rettighetshaverne selv lagt ut på YouTube også, kan man si. Men så enkelt er det vel ikke? På din tidligere arbeidsplass (nrk/nrkbeta) postulerte dere at man må være den beste tilbyderen av sitt eget innhold. Det er forsåvidt lett å si når ens arbeidsgiver er unntatt kommersielle prinsipper, og man kan tillate seg lisensfinansierte «gi bort»-prosjekter som god pr, og uten økonomisk risiko. I det kommersielle markedet fungerer dette annerledes.

    Og da er det jo litt pussig at lenken til Susan Boyle-videoen i saken jeg lenket til over, nettopp henviser til en video som ikke lenger er tilgjengelig på grunn av et «opphavsrettskrav fra Alain Boublil Music Ltd».

    Hvis vi skal følge nrkbeta-doktrinen, innebærer dette at man blir tvunget til å legge ut populært innhold på YouTube, ellers så kommer andre til å gjøre det for deg. Noe som virker som en korrekt beskrivelse av Susan Boyle-videoens liv på YouTube. Å få fjernet ens egne videoer som andre har lagt ut på YouTube er selvfølgelig mulig, men jeg har selv prøvd hvor ressurskrevende det er. Og jeg mener ikke dette bør være en selvfølgelig ting man må bruke tid på som innholdsprodusent.

    Og igjen, som jeg har vært inne på før, forstår jeg ikke hvofor man er så ukritisk til Google. Nrkbeta-doktrinen er jo, med den ekstreme nr 1-posisjonen YouTube har, et argument for at innholdsprodusenter og -eiere bør gi bort innholdet sitt til Google/YouTube sånn helt uten videre. Jeg er ikke sikker på at det bør være sånn.

    Jeg stusser også litt over at man ikke er kritisk til tallene YouTube oppgir (88% av videoene er angivelig brukernes egne). Hvordan måler man forskjellen på en video som noen andre har laget, men ikke sendt opphavsrettskrav på (søk f.eks. på noen av de poulære norske web-tv-seriene for å finne eksempler), og brukernes egne videoer? Finnes det dokumentasjon på at YouTube håndterer dette i statistikken, bøyer jeg meg for det. Men det ville i så fall samtidig bety at de hadde kontroll på alt innhold den som laster opp ikke eier selv, og kunne fjernet det umiddelbart – hvis de ville.

  3. Øyvind Solstad avatar

    Tar det første poenget ditt – det med «alle sider» – du sa forsåvidt ikke det. Men mener nå fortsatt at man må kunne snakke om YouTube uten å belyse alle sider.

    Jeg mener fortsatt at det at mange legger ut andres innhold på YouTube er en liten del av suksessen og ikke avgjørende for suksessen.

    Jeg mener også at dette at rettighetshavere på noe vis skal føle seg presset til å legge ut innhold gratis på YouTube ikke er riktig.

    Jeg tror heller problemet er det motsatte, at mange rettighetshavere ikke skjønner hvor bra den virale effekten av å legge NOE av innholdet sitt på YouTube er.

    Kroneksemplet er Monthy Pyton som la ut 22 sketsjer på YouTube og dermed solgte tonnevis av samle-DVDen sin fordi alle plutselig husket hvor genialt bra sketsjene deres var. De tjente bokstavelig talt millioner på noen dager.

    NRKbeta-doktrinen er en bra formulering og holder vann på det meste. Susan Boyle ville aldri i verden blitt en megakjendis utenfor Storbritannia uten video på nett, og ikke minst YouTube. Fordi millioner av mennesker ser henne på YouTube er hun superkjendis i USA uten å ha blitt sendt på tv der. Ja, hun synger bra og historien er som lagd av H.C. Andersen, men YouTube sender henne rett til himmels.

    Det ville være direkte idiotisk av selskapet med rettighetene å IKKE legge ut videoen av henne på YouTube.

    Jeg kjenner ikke til bakgrunnen til hvorfor videoen ikke ligger der lengre eller om det var selskapet selv som gjorde det til å begynne med.

    Men eksemplet fra Nasjonalgalleriet med Der Untergang faller i samme kategori. Ja, folk «stjeler» innhold som du kanskje ville kalle det, men bunnlinjen for filmens produsenter vil jeg påstå er fetere enn om ingen gjorde det. Så da vinner alle. Og det snakket jeg også om i programmet; at om man slappet litt mere av på opphavsretten og tenkte litt mer moderne så hadde salget økt.

    Og det passer hånd i hanske med NRKbeta-doktrinen.

    Så ser jeg det ikke som min oppgave å forsvare denne bra teorien fra tidligere kollega Eirik Solheim til the bitter end, for det finnes garantert tilfeller der det ikke passer – som med alle andre postulater.

    Jeg ser heller ikke for meg hvordan det skulle gjøres særlig mye enklere å fjerne innhold som bryter opphavsrett på YouTube. Faktisk mener jeg det allerede går for langt når folk får fjernet videoer automatisk fordi musikken i bakgrunnen fra radioen tilfeldigvis spilte en hitlåt som algoritmene til YouTube kjente igjen.

    Det blir litt springende det her kanskje, men og jeg skal sammenfatte:

    Nei, jeg syns ikke det er et spesielt utpreget fenomen for YouTube slik det fremstår som femåring at det er masse ulovlig innhold der. Tvertimot, det bobler over av folks egen kreativitet og av innhold lagt ut der av de som eier rettghetene fordi de ser hvilken enormt utstillingsvindu YouTube er.

    Derfor hadde ikke dette en naturlig plass i programmet slik jeg ser det.

    Men i en større diskusjon om opphavsrett, nettets utvikling osv. så er det et spennende tema.

Legg igjen en kommentar til Øyvind Solstad Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *