David Pedersen

Popklikk har snakket med tidligere Idol-deltaker David Pedersen som i dag jobber med noen av musikkbransjens heteste navn.

-Hvem pokker er du, David Pedersen?

-Ja, hvem pokker er jeg? Blir det rett å si at jeg er en fiskespisende, musikkelskende, rappkjeftet, men generelt hyggelig Nordlending a tru? Joda, jeg tror vi sier det sånn.

-Hva i huleste jobber du med?

-Jeg jobber som Head Of Promotion (skikkelig fancy tittel og greier) på Universal Music Norge.

-Fortell litt om noen av artistene du jobber med.

-Jeg er så privilegert at jeg får jobbet med noen av planetens største artister som for eksempel Rihanna, Lady Gaga, The Killers, Mumford & Sons, Justin Bieber, Metallica, Megadeth, Kendrick Lamar og Mark Knopfler.

-Hva er det som fascinerer deg mest med musikkbransjen?

Rihanna

-Det som fascinerer meg med musikkbransjen er at vi (jeg sier vi, og mener da alle som jobber med musikk) ikke lager noe som skal ødelegge, forurense eller gjøre verden til et kjipt sted å være. Vi er i en bransje som utelukkende gir mening og opplevelser for mennesker flest, og som rører ved folk. Det er en fantastisk herlig tanke!

-Hvilken artist drømmer du om å ha i stallen?

-Foo Fighters. Ingen tvil – Dave Grohl må være planetens feteste frontfigur og mann!

-Hva er ditt forhold til tatoveringer?

– Har en full sleave på høyre arm og en svær en midt på brystet, så jeg kan ikke si annet enn at jeg helt klart har et veldig godt forhold til tatoveringer. Og der ventes flere!

-Hvordan var det å ha Justin Bieber på besøk?

-Det var moro det, han skaper liv og røre hvor enn han går. Folk går jo mann av huse for å få en bit av mannen, så må selvsagt også si at det er litt slitsomt, men til syvende og sist er det kult at det skjer noe. Det skal være litt kaos rundt artister, det er en del av greia.

Metallica

-Når hadde du sist en a-ha opplevelese?

-Det må ha vært da de spilte på VG Topp 20 lista på Rådhusplassen for noen år tilbake *barom – bish*

-Hvordan er ditt forhold til Idol?

-Har jo bakgrunn derifra selv, så kan ikke si annet enn at jeg har lært mye av selv å være der, så mitt forhold til det er personlig i så måte. Men nå syns jeg kanskje konseptet har levd lenge nok i den formen det presenteres i nå, og det har ingenting å gjøre med at det ikke er gode talenter der ute – er ganske vannvittig å tenke på at det er så mange flinke unge mennesker i lille Norge. Er rett og slett bare det at jeg personlig ikke klarer å engasjere meg like mye som i de første sesongene da det ikke lenger er noen overraskelser i vente, at programkonseptet har satt seg litt for godt fast i den kjente realityformen. Hadde Idol fornyet seg litt og utfordret noe mer, hadde det kanskje vært mer interessant. Men dette er bare min mening, det er til syvende og sist et godt underholdningsprogram som i år forøvrig har hatt flere seere enn på lenge!

Justin Bieber

-Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

-Det gikk mye i Eminem, 2Pac og annen urban rap/hip hop i starten, men både Metallica, AC/DC, Pearl Jam, Nirvana, Tool og mye annen amerikansk metal blåste også ut av høytalerne mine.

Hva slags musikk hører du på nå for tiden?

-Akkurat nå hører jeg mye på Bring Me The Horizon, Blood Command, Shining, James Blake, Jake Bugg, Kvelertak, Ghost, Justin Timberlake og ikke minst den nye skiva til Dave Grohl, «Sound City – Real to Reel». Så sjangermessig går det mye i rock og dubstep, men også soul og pop.

Lever musikkelskere i et sjangerhelvete?

-Det spørs litt hva du mener med ‘sjangerhelvete’: Om du føler deg knyttet til kun en sjanger, eller om du er åpen for det meste. Personlig er jeg åpen for det meste, til tross for at rock og metal er det jeg har best forhold til og står mitt hjerte nærmest. Om det å ha et åpent sinn til musikk er et sjangerhelvete, vel da er det helt klart i helvete jeg definitivt ønsker å være.

Hva hører du på når du er på toalettet?

David Grohl

-Der går det enten mye i podcaster (Alex og Fridtjofs podcast, Misjonen, Stuff You Should Know eller Radioresepsjonen) ellers så er det mye min egen semi-joviale plystring og nynning det går i. Litt irriterende må det være slår det meg nå…

Velg ut tre album som har betydd mye for deg.

-Tools «Ænima»: Mitt første skikkelige møte med prog metal som satte sine evige spor i min kjærlighet for sjangeren. Det var et album som jeg måtte jobbe litt med, men som den dag i dag er like imponerende og magisk som første gang den ble satt i anlegget. For meg virket «Ænima» og bandet Tool litt mystiske og farlige, med vokalist Maynard James Keenan som et slags vesen mer enn et menneske på scenen, en form for dansende siluett med en stemme som både kunne vrenge sjela di og skremme fanden på flatmark. Et helt fantastisk album!

Nine Inch Nails’ «The Downward Spiral»: Trent Reznor er kjent for sine mørke og direkte tekster, og ikke minst sin noe annerledes approach til musikk. Nine Inch Nails (NIN) var for meg det jeg regner med at Kraftwerk var for mange på 70/80 tallet – det litt rare, uforståelige og nye, som bruker elektroniske virkemidler i sitt sound. Mørkt og jævlig, sinna men innsiktsfult og utrolig godt produsert. «The Downward Spiral» er virkelig en berg og dalbane i Trent Reznors mørkeste avgrunn.

Queens Of The Stone Ages «Songs For The Deaf»: Hva kan man si – Josh Homme kommer også høyt opp blant planetens kuleste frontfigurer. Med sin ørken-stoner-surrealist-rock, og spøkelsesaktige koringer, ble Queens Of The Stone Age (QOTSA) et av de rockebandene som jeg også har fulgt med på helt siden første gangen jeg hørte «No One Knows». Herlig galskap og deilig driv, man MÅ elske QOTSA.

Nine Ince Nails

Velg mellom følgende artister

Led Zeppelin eller Black Sabbath?

-Dæven, den var tøff… Tror jeg må si Led Zeppelin, rett og slett fordi de var det bandet jeg først hørte på som ung.

-Madonna eller Patti Smith?

-Madonna, fordi mitt forhold til henne er mer umiddelbart enn til Patti.

Neil Young eller Elton John?

-Neil Young. All respekt til Elton John som er en fantastisk artist, men Neil Young klarer å lage magi uten å være hverken en fantastisk gitarist eller vokalist (dette kommer jeg nok sikkert til å bli lynsja for å si). Hans formidlingsevne og tekstmakeri er uovertruffen.

Aerosmith eller The Who?

-Aerosmith, fordi Steven Tyler har så jævla svær munn. Også synger han forbanna bra da.

The Ramones eller The Clash?

-The Clash! Rock The Casbah! Punktum.

-Tom Waits eller Rihanna?

-Rihanna (dessverre vil nok mange si). Etter at jeg satt fast på 777 Tour flyet hennes fra Berlin til London, og London til New York, har jeg ikke annet en meget stor respekt for den lille vakre Fenty. Forøvrig, og jeg er kanskje den eneste i verden som syns dette, men ligner ikke den unge Tom Waitz på James Hetfield?

-Johnny Cash eller Dolly Parton?

-Johnny Cash, uten tvil. Hans versjon av «Hurt» er magisk, og ikke minst er opptaket fra Folsom Prison en av de mest spontane og fantastiske live albumene noen sinne.

-Oasia eller Nirvana?

-Niravana. Jeg er ikke noe fan av Oasis, egentlig. Nirvana har vært en del av oppveksten min, og jeg syns egentlig «Wonderwall» var en slitsom affære.