http://www.youtube.com/watch?v=ViVRs9Nj1aE
Monsterpupper og mini-menn. Hvor går grensen?

Akkurat idet du trodde du ikke kunne bli sjokkert så kommer en ny YouTube-link fra en kollega svevende via mail, twitter, facebook eller chat.

Selv begynte jeg mandagen min med å se en tilsynelatende ustabil dame knuse vannmeloner med de enorme puppene sine. (Knuse meloner med melonene, skjønner du eller? Hø hø.) Alt til tonene av grell diskomusikk.

Bakgrunnen var selvsagt et tysk TV-show. Needless to say – både publikum i studio og vi andre viralt tilskuende reagerer med å måpe, mens vi kniser og er sånn halvveis indignert. «Hvor går grensen?!»

Spørsmålet kan man stille seg daglig i mediejungelen av kliss nakne lissomfeminister, infame reality-konsepter og menneskelige abnormiteter.

For noen uker siden kunne Guinness Rekordbok vise fram Edward Nino Hernandez, eller tatttrarrrata (fanfarelyd) «verdens minste mann» som han også kalles. Bildene av den 70,2 centimeter høye (eller lave alt ettersom) 24-åringen gikk verden rundt. Også i avisen vår.

Det var noe urovekkende med Hernandez, bildene av den lille mannen, blant annet i hjemmet sitt kun iført badekåpe, var på en måte litt sårere enn vanlig. At han livnærer seg med å opptre på lokale kjøpesentre gir også en heller vond bismak i munnen.

I en kommentarartikkel stilte BBC News det betimelige spørsmålet: «Er det «bad taste» å ha en «korteste mann»-rekord?