Fra sashimi til Øyafestivalen. Det er hardt å være et medlem av den norske middelklassen. Her er 15 problemer som slenger lange skygger over tilværelsen.

Det er valgår, tiggerdebatten raser, våren banker på døren. Det er på tide å sette seg ned og fundere litt over de større spørsmålene i livet. Eksistensen er som kjent ikke en dans på roser. Undertegnede følte at bloggen Buzzfeed virkelig traff spikeren på hodet med innlegget 27 Middle-Class Problems hvor de samlet ulike tweets som alle beskriver hvor hardt livet på solsiden egentlig kan være.

Dette er inspirerende greier. Jeg tenkte å bjuda litt på mine egne og mine venners utfordringer i hverdagen. Basert på tanker og konversasjoner vi har gjort oss om stort og smått. Det handler om tøffe ting. Så vær forberedt.

1. Jeg synes det er vanskelig å uttale quinoa tiltross for at jeg bruker det ukentlig. Dette har resultert i forlegenhet og flaue situasjoner i festlig lag.

2. Noen ganger er det utrolig irriterende at man ikke kan streame Wimp inne på SATS-senteret mitt. Særlig når jeg har glemt å lagre en ny og inspirerende playlist.

3. Det er ikke like gøy å gå på Zara på storbyweekend i f.eks Roma, nå som kjeden er i Oslo. Sjarmen er borte.

4. Jeg får nesten aldri tid til å lese alle avisene jeg abonnerer på. Særlig Morgenbladet og D2 blir noen gangen liggende helt til (gisp) påfølgende onsdag. Det blir også masse papir å kildesortere. Slitsomt, altså.

5. Det er skikkelig irriterende at konserter starter så sent. Da blir man trøtt dagen etterpå. Sånn sett er teateret bedre for da vet man når det starter og slutter. Det er en mager trøst.

6. Jeg har en kompis som ikke våger å si til baristaen sin at han lager cortadoen med feil mengde melk. Han er redd for å såre følelsene hans. Dette er helt klart en problemstilling som flere burde diskutere slik at det ikke forblir tabubelagt.

7. Uansett hvor mye jeg prøver klarer jeg aldri å huske forskjellen på eggeskallhvit og antikkhvit. Du kan selv tenke at det skaper problemer interiørmessig.

8. Netflix er liksom ikke det samme etter jeg hadde sett ferdig «House of Cards».

9. Hva skal vi egentlig gjøre med alle CD-ene vi har kjøpt nå som vi aldri hører på dem? De tar så mye plass. Argh!

10. Jeg er alt for trøtt om kvelden til å begynne på Ulrich Seidls «Paradise»-triologi. Jeg ender opp med å se på Paradise Hotel i stede. Det kan umulig være bra for meg.

11. Etter mange år med intens jobbing må jeg innse at jeg liker maki bedre enn sashimi. Alle vet at maki er sushiens Big Mac, men jeg klarer ikke å stoppe.

12. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg kaster skorpene etter at jeg har brukt pepperkakeform på brødskivene for å lage artige matpakker til ungene. Så får jeg dårlig samvittighet fordi det å lage artige matpakker strider mot mine feministiske instinkter.

Øyafestivalen i fjor var fantastisk. Men hvor mange dager skal man gå i år?

13. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal gå en eller to dager på Øyafestivalen i år. Tre blir helt klart for mye. Dette tenker jeg mye på.

14. Jeg tror kanskje at jeg ikke helt skjønte Houellebecqs «Kartet og terrenget» selv om vi diskuterte den grundig i boksirkelen. Jeg har en snikende følelse av at det var et nivå i boken jeg gikk glipp av. Det får meg til å føle meg dum.

15. Yogalatesklassen på SATS har alltid så lange ventelister. #Stakkarsmeg.

Har du et middelklasseproblem? Del smerten med oss!