Sammenlignet med mars måned var april en liten skuffelse når det gjaldt musikalske utgivelser som fikk Popklikk-redaksjonen til å slå hjul.

Kanskje vi ikke lette godt nok, men med tanke på at vi pløyer gjennom det meste av det som finnes av musikkblekker, er vi ganske sikre på at vår dom tøtsjer sannheten.

Hmm, sannheten, ja. Er den oppskrytt? Finnes den? Guds vilje? Ja takk, begge deler? Alt er relativt relativt?

Svisj.

Blur skuffer en anelse.

Blur skuffer en anelse.

Albumet som har imponert Popklikk mest er nok Josh Rouse sitt deilige og melodiøse ”Embers Of Time”. Men også The Proclaimers, Bill Fay og The Lilac Time sine nye plater har satt følelsene i sving og sluppet jubelen løs. Sistnevnte har trolig laget sitt beste album så langt og The Proclaimers har fremdeles til gode å lage en fjert av en skive.

The Mountain Goats’ “Beat The Champ”, er noe ujevn, men inneholder likevel flere låter det er vanskelig ikke å la seg rive med av. Låter om fribryting, livet og (ganske sikkert også) kjærligheten.

Blur skuffer en anelse med sitt første album på flere hundre år, men leverer like fullt tre-fire sanger som alle krever en plass på det neste greatest hits-albumet til Fred Perry-gjengen. ”Lonsome Street” er faktisk ekstemt diggbar, selv om den minner vel mye om et par av de gamle hitsa. Men er’e så nøya a?

Passion Pits «Kindred» er en «enten eller»-plate om du spør Popklikk redaksjonens medlemmer. Stillingen er så langt 2-1 i Passion Pits favør, selv om ingen av oss er kjent for å dyrke verken autotune eller synth. Men livet er som kjent en rar liten dings med bittesmå hull i. Eller kanskje bedre; et veldig, veldig stort hull med mange små firkanter svevende rundt i en sirkel.

Den nye singelen til The Lock Ness Mouse, «Warm Circuitry», varmer også godt i vårregnet. At den er veldig prefabsproutskisk (fint, nytt ord) er selvfølgelig helt nydelig.

Svasj.

Som vanlig, på våre spillelister, har vi valgt å supplere med noen gamle helter. Denne gangen falt valget på to artister vi har brukt flere evigheter på foran stereoen, Chris Isaak og Roxy Music.

Svusj.

Au revoir,

Le Popklikk