Heyerdahl i samlet tropp.

Det har vært et fantastisk år for det norske bandet Heyerdahl. De har mottatt strålende mottagelser i både inn-og utland for sitt debutalbum » Øen», spilt på South By Southwest-festivalen (SXSW) og om ikke lenge står både Hove- og Slottsfjell -festivalen for tur. Popklikk har snakket med en av supermennene, Tore Løchstøer Haugen, som sammen med sine våpendragere, Kenneth Ishak, Mattis With og Magne Mostue, akkurat har returnert fra SXSW.

– Hvordan føltes det å være en del av SXSW?

– Når man ser på hvem man er i selskap med som en del av det offisielle programmet, er det en fin annerkjennelse av at det man driver med har en verdi for andre enn oss selv. Føles bra å være på samme program som band som for eksempel Foxygen, Phosphorescent og Haim.

– Tråla dere platesjappene i Austin?

– Vel framme i Austin spilte vi seks showcaser på fire dager så da ble det ikke tid til så mye annet enn å kjøre rundt med vår lokale venn John i hans family truckster og spise bbq. Et tidsfordriv som står som høydepunktet på hele turen. Det ble for så vidt trålet noe i New York – da spesielt av Knut «KK» Frøysnes som dessverre hadde det meste fra før, og som ellers var skuffet over mangel på førsteopplag.

– Hvilken konsert gjorde størst inntrykk på dere?

– Jeg personlig fikk frysninger da vi så Natalie Maines fra Dixie Chicks spille sammen med Ben Harper. Ellers så var Charli XCX en åpenbaring.

Stilig cover, fet skive!

– Hva er bakgrunnen for bandnavnet, Heyerdahl?

– Vi ville i utganspunktet dra til en Stillehavsøy og spille inn musikk med de lokale – skjeggete, solbrune og småfulle. Det var da vi fortsatt spilte glad afrobeat. Da passet det med navnet Heyerdahl. Han var som dere vet også glad i å gå rundt i bar overkropp på stranda uten å barbere seg. Så smelte et par av oss kara i bandet damene våre på tjukka, så oss nødt til ikke å dra så langt fra hjemmet, leide et fyrhus på Stad og spilte kald og mørk pop istedenfor. Navnet ble stående som inspirasjon til å dra på nye turer til nye skiver.

– Hva er du selv mest fornøyd med på «Øen»?

– Jeg er egentlig ganske målløs over at vi faktisk klarte å lage det vi satt oss ut å gjøre. At vi klarte å overføre visjonen til et album. Til virkelighet. Kostet blod, svette og tårer. Tror faktisk vi betalte prisen i de fleste andre kroppsvæskene også.

– Føler du at Guardian treffer når de foruten å sammenligne dere med a-ha og Joy Division, beskriver «Øen» som «where existential despair meets cute pop desire» ?

– Jean-Paul Sartre møter Teenage Fanclub?! Ja.

– Forsøkte dere å fange noe av det storslåtte og sublime i naturkreftene da dere spilte inn plata?

– Hmm. Ja. Eller, egentlig umulig å spille inn i de omgivelsene uten å la seg inspirere av naturkreftene.

Den kuleste av de kule.

Fortell litt om innspillingsprosessen og oppholdet på fyret.

– Vi dro opp til fyret som ligger ytterst på Stad (det stedet på vestlandet som er mest værutsatt) mot full orkan. Det satt liksom tonen. Oppholdet var preget av ulike mengder av redsel, galskap, krangling, surfing og male bonding. Ikke minst var det enormt kreativt stimulerende. Vi tok opp mye på film. Den har vi latt ligge urørt i snart to år. Tror ikke det vil gjøre noen noe godt å se på den igjen. Det skal for så vidt sies at vi har jobbet vel så mye med musikken i Oslo, Stockholm og Paris i etterkant av oppholdet på Stad.

– Hvordan dukket ideen til det stilige coveret opp?

– Vi var i samtale med et par andre kunstnere (umulig å komme unna dette intervjuet uten å virke som en douche) før vi virkelig traff med Yokoland. De skjønte hvor vi ville umiddelbart. Inspirasjonen er i stor grad hentet fra Ken Ishaks forkjærlighet for Jules Verne.

– Hvordan traff dere hverandre og hvorfor begynte dere å spille sammen?

– Litt tilfeldig, men mest ut av et ønske om å gjøre noe nytt. Kenneth og jeg var venner og hadde jobbet sammen før. Jeg har alltid likt hans musikk og han har skjønt hva jeg vil med min, så da jeg var keen på å gjøre noe for meg selv var det naturlig å gå til ham. Han skjønte på sin side at dette neppe var noe han kom til å se så mange kronene fra, så da tilbød han seg å spille trommer siden han alltid har vært keen på å være trommis. Det gikk imidlertid veldig kort tid mellom å være en typisk jovial trommis til han tok sin del av vokal, og begynte å skrive låter til Heyerdahl selv. Mattis With og jeg var kompiser fra før, det går for Magne også – begge fine og superflinke karer jeg så for lite til – så da ble et nytt band en gylden anledning til å henge ut. Til alt overmål kom alle overens, og viktigere traff hverandre musikalsk på tvers av bakgrunn. Et lykketreff. Magne har dessverre måtte se seg nødt til å forlate bandet og har blitt erstattet av Knut Frøysnes som kjennere vil huske fra Howl. Kristian Syversen som spiller trommer i bandet er også hentet fra Howl. For de virkelig gode musikerne har vi måttet rekruttere to unge, rene sjeler i Mattis Krohn Nielsen og Jørgen Apeness. Henholdsvis en dansknorsk gitarlærer fra Ormøya og et gudsord fra Skoppum.

Bowie. David. Seriøst!

– Hva er best: regnvær i Bergen eller surfing i LA?

– Oppsig med surfing i LA – nedsig med regn i Bergen.

– Nevn tre album som har betydd mye for bandet.

– Det har blitt hørt mye på The Organ, Sebastian Tellier, Phoenix og Damon Albarn i studio. Også Richard Hawley og Thom Yorke. Vi har veldig forskjellige referanser så tror det blir vanskelig å komme opp med tre felles album egentlig.

– Hvem er tidenes kuleste sanger?

– Stevie Nicks. Unødvendig å begrunne, men se videoen hvor hun synger til «Wild Heart» under et photoshoot med Rolling Stone Magazine.

Velg mellom følgende band:

– Joy Division eller The Stone Roses?

– The Stone Roses. Monkey man Ian Brown.

– a-ha eller Roxy Music?

– Roxy. Brian Ferry og Brian Eno står seg dessverre bedre enn Morten og Pål.

– Nirvana eller The Clash?

– Nirvana. Lett. På vegne av alle som var tenåringer på midten av 90-tallet.

The Replacements.

– David Bowie eller The Kinks?

– Bowie. Seriøst?!

– The Replacements eller Depeche Mode?

– The Replacements. Mistenker nesten at det her er lurespørsmål.

– Fleetwood Mac eller ABBA?

– Fleetwwod Mac. Igjen, nesten for opplagt til å begrunne, men du kan for en ting ikke lage klein musikal med Meryl Streep ut av Fleetwood Macs låter.

– Hvilke planer har dere for framtiden?

– Vi skal i første omgang til Berlin igjen 18. april i regi av Øyafestivalen. Så en liten Norgestur i slutten av samme måned. Det vil også bli noen utvalgte jobber før vi spiller på Slottsfjell og Hove i sommer. Utover det så har vi som smått begynt å planlegge neste album. Kolossen av et andrealbum.