Popklikk-dagens-låtRockens fremtid. Rockens nye håp. Hvor mange ganger har du ikke hørt om dem? De unge, lovende som skal redde rocken. Akkurat som om rocken trenger en redningsplanke! Rocken lever – vital, frisk og fin – med blikket rettet fremover. Fontaines D.C. er en av dem som bidrar til fremdriften.

De unge irene fra Dublin albumdebuterte så sent som i 2019 og ga i fjor ut et andrealbum de bør være ganske stolte av. Jeg har forelsket meg fullstendig i førstelåta på andrealbumet. Ettersom årene går har jeg blitt stadig mer fascinert av Joy Division. Her er det mulig å trekke åpenbare sammenlikninger med Manchester-heltene, men også The Cure, The National, The Fall, Suicide, Beach House, og sikkert ett dusin andre artister:

Det viktigste er at Fontaines fortsetter i samme sporet som de har penset seg inn på.

Popklikks egen Morten Solli skrev i en anmeldelse av albumet «A Hero’s Death» i fjor at bandet har et særpreg som skiller dem fra postpunk-post-post-postpunk-hopen (glemte muligens en «post» her:-)

Den godeste Morten mener at det å kalle dette punk er «forenklende, fordummende og forvirrende». Jeg er absolutt enig med min kollega. Ikke minst fordi romklangen i lydbildet, og Grian Chattens lavmælte, intense vokal gjør at jeg overhodet ikke har lyst til å sette bandet i bås.

Grian Chatten, Fontaines D.C.

Jeg liker så godt låter som ruller og ruller. Her er det fire og et halvt minutt rullings. Morten kaller det “surf”-riffing, hvor lydbildet piskes av gårde med de tjukkeste gitarstrengene.

«I don’t belong to anyone» gjentas 16 ganger i løpet av låta. Og vi bryr oss ikke om at budskapet er såpass repetitivt, så lenge Chatten fremfører refrenget såpass overbevisende.

Se videoen til låten her

At han ikke tilhører noen nå, og at han ikke har til hensikt å tilhøre noen i fremtiden heller. Og enda tydeligere; at han ikke hører hjemme noe sted.

Det er langt fra beroligende, i likhet med undertonen i alle låtene til Fontaines D.C. Rastløshet i rocken i sin reneste form.

Det minner meg faktisk litt om Pelle Osslers påvirkning på Thåstrøms seneste album og konsertopptredener. Men vi tror på frontfiguren, og vi tror på bandets frihetstrang. De vil alle fem bort fra et «Dublin in the rain».

Hvilken retning de tar blir spennende. Popklikk lover å henge tett på.